Ikke nødvendigvis gunstig å erstatte salt med kaliumklorid

Befolkningen i Norge får hver dag i seg dobbelt så mye salt som anbefalt, og 75 prosent av saltet vi spiser kommer fra bearbeidete matvarer. Det er viktig for folkehelsen å redusere saltinntaket i befolkningen. Salterstattere benyttes av noen matprodusenter som ledd i dette arbeidet, og kaliumklorid er brukt i industrien. En ny nytte- og risikovurdering viser at dette stoffet for en stor del av befolkningen ikke er en gunstig salterstatter. 

salt, grovt salt

Foto: www.colourboc.com

Om det internasjonale arbeidet med saltreduksjon

  • Norge har siden 2008 sluttet seg til EUs saltstrategi om saltreduksjon i befolkningen
  • I 2011 utarbeidet Nasjonalt råd for ernæring en strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen
  • World Health Organization (WHO) beskriver i en rapport fra 2012 at det er en sammenheng mellom inntaket av salt, blodtrykk og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer
  • WHO anbefaler at saltinntaket begrenses til høyst 5 gram om dagen
  • Mattilsynet og Helsedirektoratet bestilte risiko- og nyttevurderingen for å få kunnskap om hvilke helseeffekter bruk av salterstatninger (kaliumklorid) har for befolkningen
  • Det er denne risikovurderingen som nå er klar

Nytte- og risikovurderingen av kaliumklorid er utført av Vitenskapskomiteen for Mattrygghet, på oppdrag fra Mattilsynet og Helsedirektoratet. VKM har ikke sett på effekten av å tilsette mindre salt i maten, de har kun vurdert kaliumklorid som en mulig erstatter.

Helserisiko med for høyt inntak av både salt og kalium

- Høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, sier Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. - Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for redusert folkehelse, og hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i de fleste land inkludert Norge. Redusert saltinntak vil derfor kunne gi betydelige helsegevinster.

Bearbeidede matvarer bidrar i snitt med 75 prosent av saltinntaket. Det er derfor viktig å velge matvarer og ferdigretter med lavt saltinnhold, og å etterspørre produkter med mindre salt. Det er også viktig for folkehelsen å vurdere alternativer til salt i maten. VKM har fått i oppdrag å vurdere om kaliumklorid kan være en egnet salterstatter. De konkluderer med at ulempene vil være større enn nytten.

- Både i Norge og internasjonalt gjøres det mye for å se på hvilke stoffer som kan erstatte saltet i maten. Vi vet at for mye salt ikke er bra for oss, men salterstattere kan også utgjøre en helserisiko, sier Henriette Øien. Derfor ønsket vi  denne vurderingen fra VKM.

VKM konkluderer med at for en stor del av befolkningen, vil det ikke være gunstig med  høye inntak av kalium. Det er særlig de som er i hemodialysebehandling, har en mild eller moderat nyresykdom, hjertesykdom eller diabetes, de som bruker medikamenter som påvirker kaliumbalansen i kroppen og eldre over 85 år, som ikke bør få i seg for mye kaliumklorid.

- Dette er interessante funn som vi tar med oss i det internasjonale arbeidet med å utvikle regelverket på matområdet, sier Merethe Steen, seksjonssjef i Mattilsynet.

Helsefordeler for noen grupper i befolkningen

Rapporten viser også at høyere inntak av kaliumklorid kan gi en positiv helsegevinst i andre grupper i befolkningen. Om man får i seg minimum 3,5 gram kalium hver dag, bidrar det til å redusere faren for hjerneslag. Hvert år rammes rundt 13 000 mennesker av hjerneslag i Norge. Voksne som sliter med høyt blodtrykk vil også kunne ha positiv effekt av å få i seg minst 3,5, gram kalium daglig. Gjennomsnittlig inntak av kalium er omtrent 3,5 gram pr dag blant kvinner og drøyt 4 gram blant menn. En relativt stor andel får i seg mindre kalium enn anbefalt. Grønnsaker, poteter, frukt, nøtter, grove kornprodukter, fisk og kjøtt er alle er gode kaliumkilder.

Nøkkelhullet viser vei til mindre salt

Helsemyndighetene anbefaler en gradvis reduksjon av det gjennomsnittlige saltinntaket i befolkningen fra dagens 10 gram til 5 gram per dag på lang sikt. Nøkkelhullet er en effektiv hjelp i kjøpsøyeblikket. En matvare merket med Nøkkelhullet betyr at den er et sunnere valg innen sin matvaregruppe. Nå revideres kritereien, og ny forskrift vil tre i kraft mot slutten av året. Forslaget omfatter bl.a. innstramming av krav til innhold av salt.

- Hver dag får vi i oss dobbelt så mye salt som anbefalt, mesteparten av dette kommer fra industribearbeidete varer. Derfor spiller industrien en viktig rolle. Industrien er i gang med å redusere tilsetningen av salt til mange av sine produkter og vi håper at den vil styrke dette arbeidet ytterligere i tiden framover. Vår oppgave er å inspirere til reduksjon, blant annet gjennom den populære Nøkkelhullsordningen, men også gjennom å se på mulige alternativer til salt som industrien kan benytte, sier Øien.

Et nytt regelverk for merking av mat vil også tre i gradvis i kraft innen 2016. I de nye reglene skal salt angis som salt og ikke natrium i næringsdeklarasjonen. Det skal gjøre det enklere for forbrukeren å forstå hva maten inneholder. 

Les mer og se rapporten VKM - Vurdering av nytte og risiko ved å bruke kaliumklorid som salterstatter i produksjon av matvarer

 

Kontakt:
For mediehenvendelser, kontakt Mattilsynets pressevakt på telefon 469 12 910
For publikumshenvendelser, kontakt Mattilsynets sentralbord på telefon 22 40 00 00

For mediehenvendelser til Helsedirektoratet, kontakt kommunikasjonsrådgiver Live Bøe Henriksen på telefon 990 02 600

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00
Kapsler med kosttilskudd ligger i en haug.