Kostholdsundersøkelser - Trender i forbruket

​Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid og forbruket av sukker har minket de siste ti årene.

Bringebær, pærer, epler og bananer (frukt)

Foto: Helsedirektoratet/Wenche Hoel-Knai

​Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-tallet minsket kostens fettinnhold. Kostens fettsyresammensetning endret seg i ønsket retning ved at innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer minsket. I de senere år har imidlertid nedgangen i kostens innhold av mettede fettsyrer stoppet opp og økt igjen.

Dødeligheten av hjerteinfarkt er redusert med omkring 70 prosent blant dem under 70 år siden 1970, mens forekomsten av kreft,  fedme og type 2-diabetes fortsetter å øke.

På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene har kostholdet til store deler av befolkningen fortsatt klare ernæringsmessige svakheter som medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel.

Dersom Helsedirektoratets anbefalinger for kostholdets sammensetning følges, vil forekomsten av disse sykdommene reduseres. Mangel på fysisk aktivitet bidrar også til nevnte helseproblemer.

Grønnsak og fruktforbruket øker

Siden 1999 har grønnsakforbruket på engrosnivå økt med 20 prosent. Fruktforbruket har økt med omkring 30 prosent. De to siste årene har fruktforbruket minket noe. Det hadde vært ønskelig med en raskere økning i grønnsakforbruket. Derfor er det ugunstig at grønnsaker er en av de varegruppene som har hatt stor prisøkning de siste årene.

Negativt er at forbruket av matpoteter er redusert over lang tid, mens forbruket av poteter i form av chips og pommes frites har økt. Forbruket av korn som økte fra omkring 80 til 90 kilo per innbygger per år i perioden 1989 til 2007 har minsket noe de siste årene.

Mindre helmelk og kjøtt, men mer fet ost

Det samlede engrosforbruket av konsummelk og konserverte melkeprodukter minsket fram til år 2000 og har siden vært relativt stabilt. Det har vært en betydelig overgang fra helmelk til magre melketyper de siste tretti årene. Forbruket av ost har økt betydelig over lang tid og økte også i 2010. Over tid har det vært en vridning mot fete ostetyper. Forbruket av fløte og smør har forandret seg lite de siste årene.

Forbruket av margarin har minsket over lang tid. Engrosforbruket av kjøtt har økt betydelig over lengre tid. I perioden 1989-2008 økte det med 23 kilo per person per år. I 2009 og 2010 gikk det samlede kjøttforbruket ned med nesten 3 kilo per innbygger. Da meieri- og kjøttprodukter er de største kildene til mettet fett, er det ønskelig at forbruket av fete meieri- og kjøttprodukter avtar.

Fiskeforbruket øker ikke som ønsket

Forbruket av fisk økte fra 34 til 36 kilo per person i året fra 1995 til 2000 og har siden holdt seg på dette nivået. Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk i stedet for kjøtt. Det er derfor ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt de siste ti årene.

Den gunstige utviklingen i kostens fettinnhold har stoppet

Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-årene minsket kostens fettinnhold fra om lag 40 til 35 prosent av kostens energiinnhold. Andelen mettede fettsyrer minsket fra 16 til 14 energiprosent. Kostens innhold av fett og mettede fettsyrer holdt seg siden på omtrent dette nivået i flere år for siden å øke igjen. I 2010 var kostens innhold av fett 37 energiprosent og av mettede fettsyrer 16 energiprosent.

Innholdet av mettet fett er nå vesentlig høyere enn anbefalt nivå på 10 energiprosent. Kostens innhold av transfettsyrer har minsket fra 4 til under 1 prosent av kostens energiinnhold de siste 25 årene. Dette er på nivå med anbefalingen om at transfettsyreinntaket bør begrenses til mindre enn 1 energiprosent.

De siste ti årene har kostens innhold av protein økt og innholdet av karbohydrater har minsket. Kostens fiberinnhold har økt fra 23 til 27 gram per innbygger om dagen. På engrosnivå inneholdt kosten 2,2 gram kostfiber per MJ i 2010. Dette er betydelig lavere enn anbefalt nivå 3 g/MJ. Kostens samlede energiinnhold har økt noe de siste ti årene.

Sukkerforbruket minsker

Engrosforbruket av sukker har minsket fra 44 til 31 kilo per innbygger siden 1999. Sukkerets andel av kostens energiinnhold har i den samme perioden minsket fra 17 til 13 prosent, men er fortsatt betydelig høyere enn anbefalt nivå som er høyst 10 prosent av energiinnholdet i kosten. Brus og godteri er de største sukkerkildene i kostholdet.

Omsetningen av sukkerholdig brus har økt mye fra 1970-årene til sitt høyeste nivå med 93 liter per innbygger i 1997. Omsetningen minsket siden til 65 liter per innbygger i 2010. Dette er fortsatt et høyt brusforbruk. Dette er betenkelig ettersom det er stor sannsynlighet for at høyt inntak av sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt. Forbruket av godterier har økt betydelig de siste 30 årene og var 14 kilo per innbygger i 2010.

Vi bruker mye penger på søtt og lite på fisk

Vi bruker nesten en femdel av utgiftene til mat og alkoholfrie drikkevarer på sukkervarer og leskedrikker. Sukkervarer og leskedrikker utgjør nå en større andel av forbruksutgiftene enn matvaregrupper som henholdsvis frukt, grønnsaker og poteter; brød og kornvarer; meierprodukter og egg. Vi bruker tre ganger så mye penger på sukkervarer og leskedrikker som på fisk.

Saltinntaket bør reduseres

Vi har lite opplysninger om inntaket av salt. Det gjennomsnittlige inntaket av salt er anslått til cirka 10 gram per person daglig. Dette er dobbelt så høyt som anbefalt. Man regner med at omtrent tre firedeler av saltet kommer fra ferdigmat. Det er derfor ønskelig at matvareindustrien minsker tilsetningen av salt i sine produkter.

Mange spedbarn ammes

For spedbarna er det særlig gunstig at andelen som ammes er høy. Tall fra Spedkost 2006 viser at omlag 80 prosent av barna får morsmelk ved 6 måneders alder. Totalt produserer kvinner i Norge ca 10 millioner liter morsmelk per år.

Store utfordringer

De største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen samt å redusere inntaket av sukker hos barn og unge. Sammen med økt fysisk aktivitet vil slike kostforandringer redusere forekomsten av overvekt, kreft, hjerteinfarkt og type 2-diabetes. Det er videre en meget stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Helsedirektoratet og Nasjonalt råd for ernæring vil samarbeide med andre aktører, blant annet matvarebransjen, for å nå disse målene. For bedre å kunne følge utviklingen og vurdere effekten av den helsepolitiske innsatsen, vil Helsedirektoratet arbeide for å styrke innsamlingen av data om befolkningens kosthold.

Med utgangspunkt i utviklingen av matvareforbruket og målsetningene for ernæringspolitikken, vil Helsedirektoratet arbeide for:

  • at spedbarna ammes
  • økt forbruk av grønnsaker, frukt og bær
  • vridning i forbruket fra fete potetprodukter til kokte poteter
  • økt forbruk av grove kornvarer
  • økt forbruk av fisk
  • videre nedgang i forbruket av spisefett, og vridning i forbruket til myk margarin og matolje
  • vridning av forbruket til magre meieriprodukter på bekostning av fete alternativer
  • redusere forbruket av fete kjøttprodukter
  • redusert forbruk av sukker
  • redusert forbruk av salt
Ansvarlig: Helsedirektoratet Kontakt: 81020050
Kapsler med kosttilskudd ligger i en haug.