Hvorfor omtaler ikke helsemyndighetene spørsmålet om glykemisk indeks (GI)?

Er kostrådene fra norske helsemyndigheter konservative? Hvorfor omtales ikke spørsmålet om glykemisk indeks (GI) og mulighetene for å velge karbohydratkilder på grunnlag av dette? Dette er så mye omtalt at det er rart at temaet ikke nevnes/diskuteres i myndighetenes kostråd til befolkningen.

Grunnen til at glykemisk indeks og glykemisk belastning ikke er med i kostrådene, er at det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon på at dette har betydning for utvikling av kroniske sykdommer som type 2-diabetes og hjertesykdom hos den generelle friske befolkningen. Kostrådene anbefaler imidlertid et kosthold som er rikt på kostfiber, grove kornprodukter og grønnsaker, og et slikt kosthold har lav glykemisk indeks. Vi anbefaler til alle at karbohydratrike matvarer med høy andel stivelse og enkle sukkerarter erstattes av fullkornsprodukter som gir en langsommere blodsukkerstigning. Eksempler på dette er grovt brød, usøtede frokostblandinger, fullkornsris og –pasta.

Glykemisk indeks er et mål på hvor mye blodglukose øker etter et måltid. Denne stigningen avhenger ikke bare av matvarens eller måltidets glykemiske indeks, men også av mengden som spises, bearbeiding, surhet (pH) og innhold av kostfiber, fett og proteiner. 

Glykemisk indeks og sammenhengen med risikoen for å utvikle kroniske sykdommer er omtalt i rapporten som utgjør det vitenskapelige grunnlaget for de nasjonale kostrådene:  de nasjonale kostrådene (Helsenorge.no)

Ansvarlig: Helsedirektoratet Kontakt: 810 200 50
En laksefilet.