Lurt å kutte inntaket av mettet fett

Vi spiser for mye mettet fett i Norge, og det er viktig at inntaket reduseres både blant barn og voksne. De store kildene til mettet fett er fete meieri- og kjøttprodukter.

En bit med bacon

Foto: Colourbox.com

Vegetabilske oljer, myk margarin og fet fisk inneholder som regel mindre mettet fett og mer umettet fett enn fett fra kjøtt- og meieriprodukter. Palmeolje og kokosfett er vegetabilsk fett med et høyt innhold av mettet fett. Palmeolje inneholder nesten like mye mettet fett som smør, mens kokosfett inneholder mer mettet fett enn smør. Rapsolje, soyaolje og olivenolje har derimot alle et lavt innhold av mettet fett.

Øker sykdomsrisiko

Det er god dokumentasjon for at utskifting av mettede med flerumettede fettsyrer minsker risikoen for hjertesykdom. Mettede fettsyrer øker, mens enumettede og flerumettede fettsyrer senker det dårlige LDL-kolesterolet, som øker risikoen for hjertesykdom. Ifølge norske og nordiske kostanbefalinger bør inntaket av mettede fettsyrer begrenses til under 10 prosent av energiinntaket. Helsedirektoratets statistikk viser at nordmenns gjennomsnittsinntak av mettet fett ligger på omkring 15  energiprosent, altså betydelig høyere enn anbefalt.

For å sikre en god fettsyresammensetning i kostholdet anbefaler Helsedirektoratet at man velger matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. Rapsolje, soyaolje, olivenolje, myk og flytende margarin inneholder lite mettet og mye umettet fett.

Palmeolje

Bearbeidet mat kan inneholde palmeolje, men det er ikke lett for forbrukerne å finne ut om produkter inneholder palmeolje fordi det ofte står oppgitt som vegetabilsk olje/fett i ingrediensmerkingen. Den nye Matinformasjonsforordningen som trådte i kraft desember 2014 pålegger produsentene å informere om hvilken type oljer eller fett de bruker i sine produkter. De skal også informere om innholdet av mettet fett i næringsdeklarasjonen.

Ansvarlig: Helsedirektoratet Kontakt: 810 200 50

Mer hos oss

Fett

En laksefilet.