Metabolsk syndrom

Hvis du er mann og har livvidde på over 94 cm, eller kvinne med livvidde på over 80 cm, har du kanskje metabolsk syndrom og økt risiko for type 2 diabetes, i følge Den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF).

Stadig flere nordmenn rammes av det metabolske syndromet som har vist seg å gi femdoblet risiko for å utvikle type 2 diabetes og også økt risiko for hjerte-karsykdom.

Det metabolske syndrom kjennetegnes av fettlagring i magen og forstyrrelser i fett- og sukkerstoffskiftet.

IDF har definert metabolsk syndrom slik: Du er rammet av syndromet dersom du i tillegg til å være over den nevnte livvidden, har minst to av følgende fire risikofaktorer: Økt nivå av vanlig fett (triglyserider) i blodet, lavt nivå av det gode kolesterolet HDL, økt blodtrykk eller for høyt blodsukker.

- - Hovedhensikten med en definisjon av det såkalte metabolske syndromet, er å fange opp dem som er arvelig disponert for særlig å legge på seg rundt magen når de får vektøkninger på for eksempel 5-10 kg. I tillegg til arvelig disposisjon, er det kjent at fysisk inaktivitet kan øke tendensen til å legge på seg i mageregionen , Denne gruppen har større risiko for å få hjerte-karsykdom og diabetes enn de som er så heldige at de ekstra kiloene fordeler seg mer jevnt, over hofter og lår, skuldre og armer. Ofte sier vi at personer med "epleform" har større risiko enn de som har "pæreform", sier forsker og lege Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet.

Skal vi hjem å måle livvidden?

- For unge voksne kan målebåndet være vel så nyttig som badevekten. Mange vil nok ha livvidde over 80 og 94 cm, men det er ikke dermed sagt at en har metabolsk syndrom. Livvidde på 80 cm for kvinner virker som et strengt kriterium. Men hvis flere av tilleggsfaktorene er normale, har en ikke metabolsk syndrom, sier Graff-Iversen. Hun minner om at metabolsk syndrom ikke er en enkelt faktor, men en kombinasjon av et knippe risikofaktorer.

Ulike grenseverdier

Etter definisjonen fra IDF har europeere og andre etniske grupper ulike grenseverdier for magefedme. For menn fra Sør-Asia, som omfatter India og Pakistan, er grenseverdien for magefedme 90 i stedet for 94 cm.

- Det er viktig å erkjenne at noen innvandrergrupper har økt forekomst av disse sykdommene, sier Graff-Iversen.

Behandling: Mosjon og kosthold

Den beste behandlingsstrategien for metabolsk syndrom er først og fremst livsstilsendringer med mer mosjon og mindre energirik mat. Da normaliseres mange av de komponentene som inngår i syndromet samtidig. Fysisk aktivitet er gunstig for å redusere blodtrykk, blodsukker og triglyserider, samt heve nivået av det gode kolesterolet HDL. En kan måle virkning av tre halvtimer i uka, men en halv time om dagen anbefales som et minimum. I tillegg kommer kostholdsråd - mindre sukker, men mer grønnsaker, grovt brød, fisk og bruk av gunstige matoljer blant annet. Slike livsstilsendringer er viktige også om vekten ikke reduseres. Og mange opplever at trening gir mer utslag på midjemålet enn på vekten.

Et moderat vekttap, for eksempel fem kg for en person på 100 kg, kan ha stor betydning, og redusere risikoen for framtidig diabetes. Men også medikamenter kan være nødvendige hvis tilstanden har vart lenge. I dag brukes både blodtrykksmedisiner og medisiner for å senke blodsukkeret og regulere blodfettverdiene. Flere studier pågår for å finne fram til hvilke medikamenter som er mest effektive.

Eldre oppfordres ikke til å slanke seg

I en artikkel i BMC Public Health 2007(1), fremgår det at forekomsten av metabolsk syndrom ut fra IDF-kriterier hos menn var 11 prosent hos 20-åringer og steg med alder til 47 prosent hos 80-89-åringer og hos kvinner tilsvarende fra 9 til hele 64 prosent hos de eldste. I alder 60 år og eldre overskred 57 prosent av menn og 75 prosent av kvinner grenseverdiene > 94 og > 80 cm for midjemål.

- De høye andelene med metabolsk syndrom og ”drøyt midjemål” blant eldre reiser viktige spørsmål. For det ene, trengs det oppfølgingsstudier med tanke på om dette virkelig øker risikoen for sykdom i fremtiden også etter 70 og 80 års alder. Dette vet vi på ingen måte nok om. For det andre, kan introduksjonen av midjemåling godt tenkes å skape problemer hos eldre som er opptatt av å leve så sunt som mulig og lytter til ekspertene, sier Graff-Iversen.

Hun understreker at ingen eksperter oppfordrer eldre til ”slanking”, hvis det ikke er snakk om et veldig stort fedmeproblem. Det er heller ingen som oppfordrer eldre til å ”sjekke sitt midjemål”. Vekttap og dårlig matlyst kan være et minst like stort problem som metabolsk syndrom i de eldste aldersgruppene. - Tenk heller på sunn kost og mosjon enn på målebåndet, oppfordrer Graff-Iversen.

(1)Artikkelen i BMC Public Health er skrevet av Bjørn Hildrum på bakgrunn av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-1997.