Små, billige grep i kantina førte til sunnere matvalg

Er du klar over at du har tatt over 200 matvalg i dag? Høres det slitsomt ut? Du har bestemt alt fra hva du skal spise, til når og hvor mye. Mange av valgene tar du ubevisst og automatisk. Det er vanen som styrer hva som havner på tallerkenen din.

 Foto: Helsedirektoratet

Om prosjektet «Små dytt for bedre helse»

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), LHL-klinikkene Feiring og Animalia.

Prosjektansvarlig i NIBIO Hilde Margrethe Helgesen i avdeling for økonomi og samfunn i Divisjon for matproduksjon og samfunn.

Start- og sluttdato: 01.01.2016 - 30.12.2017

Totalt budsjett Kr 890 000,- Finansiert av Extrastiftelsen.

Dessverre tar vi ikke alltid sunne valg.  Vi spiser for lite grønnsaker, for mye salt og for store porsjoner. Over tid kan de usunne valgene gjøre oss syke. Usunt kosthold et det som tar flest liv i Norge. Samtidig vet vi at det er en sammenheng mellom å spise mer grønnsaker, frukt og bær og det å ha redusert risiko for hjerte- og karsykdommer. De som gjør det har også mindre risiko for å få flere typer kreft.

Hvordan kan vi endre de dårlige vanene våre? Kan du og jeg få hjelp til å ta bedre valg?

Små dytt hjelper deg å ta bedre valg

De gode nyhetene er at små, umerkelige dytt kan få oss til å spise mer grønnsaker eller mindre porsjoner, uten å gripe inn i vår valgfrihet. Dette viser prosjektet «Små dytt for bedre helse». I prosjektet studerte vi matvalgene til hjertepasienter på Landsforeningen for hjerte- og lungesykes sykehus på Feiring. Enkle og billige grep i kantinen ga store utslag i spisevanene de fire periodene forsøket varte.

Det ble spist over 50 prosent mer grønnsaker etter noen små endringer, og det i en kantine som i utgangspunktet hadde stort fokus på hjertevennlig kost med mye grønnsaker.

Ved å plassere alt grønt først i lunsjbuffeten og kaloririke retter til slutt, og ved å gi mer spennende og fristende navn på grønnsakretter i tillegg til å tilby en ferdigblandet salat hver dag, gikk grønnsakforbruket radikalt opp.

Fikk ned saltforbruket

For å få ned saltinntaket, ble salt gjort mindre tilgjengelig i kantinen. Det ble ikke gjemt, men fra å ha det sentralt plassert på hvert bord måtte hver gjest bevege seg mange skritt for å finne saltposene.

Fristende kryddermikser uten salt stod på hvert bord og sammen med tydelig merking som anga lavt og høyt saltinnhold på maten i buffeten, førte disse dyttene til at saltforbruket gikk ned med 22 prosent.

Plakater og tallerkener førte til sunnere porsjoner

Mange av oss spiser også for store porsjoner – vi forsyner oss med mer mat enn vi trenger og har godt av. Men det er også mulig å gjøre noe med. Hele 23 prosent mindre mat ble spist i kantinen på sykehuset som et resultat av å bruke mindre størrelse på tallerkenene.

De opprinnelige tallerkenene på 24 centimeter ble erstattet med noen som var litt mindre (21 centimeter). For å gi gjestene større bevissthet rundt hva som er en normal porsjon, ble det laget ulike plakater.

En viste hva som er normal porsjon «spis til du er passe mett», mens den andre forklarte tallerkenmodellen med råd om at halvparten bør være grønnsaker og frukt. 

Plakatene var plassert både over buffeten og på hvert spisebord. I tillegg ble kaloririke matretter utstyrt med serveringsbestikk som hadde mindre størrelse enn det som vanligvis ble brukt. Resultatene er i tråd med andre undersøkelser, blant annet gjort i hotellkjeden Choice som også viste at matsvinnet gikk ned.

Bruk av mindre tallerkener er bra for folkehelsen, for miljøet og for økonomien i kantinen. Tredobbelt vinn-vinn-vinn.

Kan ha positive effekter for hele Norge

De gode resultatene blir enda mer oppsiktsvekkende, siden de verken er vanskelige å gjennomføre eller koster mye.

Tilsvarende små grep eller dytt kan enkelt overføres til andre helseinstitusjoner, skoler og bedrifter hvor pasienter, elever eller ansatte inntar måltider i en kantine.

Dette lover godt. Det viser at det er mulig å gjøre det enkelt å spise sunt og hjertevennlig. Små dytt eller nudge kan få positive effekter for folkehelsen,  hvis kantiner over hele landet gjør noen små grep i hvordan maten serveres og hva som tilbys.

Kontaktperson:
Hilde Margrethe Helgesen, Seniorrådgiver - Divisjon for matproduksjon og samfunn