Utviklingen i norsk kosthold 2013: Mer fisk, frukt og grønt – men mer mettet fett

​Det har over lang tid skjedd en positiv utvikling i det norske kostholdet. Forbruket av grønnsaker og frukt har økt betydelig over tid, og forbruket av sukker og sukkerholdig brus har gått ned de siste ti årene. Men fremdeles bruker vi tre ganger så mye penger på søtsaker som på fisk, og inntaket av mettet fett øker. Saltinntaket er dessuten dobbelt så høyt som det bør være.

Ulike matvarer lagt i et kostholdshjul

Foto: Aina C. Hole/Helsedirektoratet

Fra midten av 1970-årene til begynnelsen av 1990-tallet minsket kostens fettinnhold. Kostens fettsyresammensetning endret seg i ønsket retning ved at innholdet av mettede fettsyrer og transfettsyrer i kosten minsket. Siden tidlig 90-tall har imidlertid nedgangen i kostens innhold av mettede fettsyrer stoppet opp og økt igjen til samme nivåer som rundt 1980. Økningen skyldes særlig inntak av rødt kjøtt, fløte, smør og ost.

– Innholdet av mettet fett er nå vesentlig høyere enn anbefalt nivå på 10 energiprosent. Det er bekymringsverdig, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp.

– Ved å bytte ut mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer i kosten reduserer man risikoen for koronar hjertesykdom. Dette gjøres hovedsakelig ved å bruke matoljer og myk margarin foran smør, bytte ut fete meieriprodukter med magrere varianter, og å spise mindre av fete kjøttprodukter og heller øke inntaket av fisk ytterligere.

Det er nemlig en tydelig positiv endring i fiskeinntak. Nordmenn har økt fiskeforbruket med 7 prosent siden 2011.

Saltbruken må reduseres

Det gjennomsnittlige inntaket av salt er anslått til cirka 10 gram per person daglig. Dette er dobbelt så høyt som anbefalt. Man regner med at omtrent tre firedeler av saltet kommer fra ferdigmat. Det er derfor ønskelig at matvareindustrien minsker tilsetningen av salt i sine produkter.

Riktige karbohydrater og kostfiber

Kostens fiberinnhold har økt de siste ti årene; fra 24 til 26 gram per innbygger om dagen. I 2012 inneholdt kosten 2,3 gram kostfiber per MJ. Dette er betydelig lavere enn anbefalt nivå 3 g/MJ. Kornforbruket som økte betydelig fra 1979-2007 har minsket i senere år. Det samlede forbruket av hvete, rug og havre er nå på omtrent samme nivå som det var i begynnelsen av 1990-årene. Forbruket av ris som steg betydelig i 1980- og 1990-årene, har stabilisert seg. Importen av bearbeidede kornprodukter, ris og maisprodukter utgjorde 37 prosent av det samlede kornforbruket i 2012.

– Andelen sammalt mel av melomsetningen fra norske møller har økt de senere år. Men ettersom vi ikke har opplysninger om andelen sammalt mel i importerte bearbeidede kornprodukter, er det vanskelig å anslå den samlede andelen sammalt mel av totalt kornforbruk, sier Klepp.

– Vi arbeider nå for et økt forbruk av grove typer av brød og kornvarer fordi det er sammenheng mellom inntak av fullkorn, grove kornprodukter og fiberrike matvarer og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og kreft.

Sukker fremdeles en utfordring

– Det er gledelig at folk stadig spiser mer frukt og grønnsaker, sier divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp.

– Siden 1999 har grønnsakforbruket på engrosnivå økt med drøyt 20 prosent, og fruktforbruket har steget med nesten 30 prosent. Samtidig ser vi at inntaket av brus reduseres, noe som er positivt gitt at vi vet at høyt inntak av sukkerholdig drikke kan øke risikoen for overvekt. Det betyr imidlertid ikke at jobben er gjort, det drikkes fortsatt altfor mye brus i Norge.  Omsetningen av sukkerholdig brus økte mye fra 1970-årene til sitt høyeste nivå i 1997. Omsetningen har minsket de to siste årene, og var 59 liter per innbygger i 2012.

Sukkerforbruket har minsket fra 44 til 29 kilo per innbygger i perioden 1999-2012. Kostens innhold av tilsatt sukker har minsket fra 17 til 13 prosent av kostens energiinnhold i den samme perioden. Dette er fortsatt høyere enn anbefalt nivå som er høyst 10 prosent av energiinnholdet i kosten.

Store utfordringer

På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene, har store deler av befolkningen fortsatt et kosthold som medvirker til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt, type 2-diabetes, forstoppelse, tannråte og jernmangel. Dersom Helsedirektoratets anbefalinger for kostholdets sammensetning følges, vil forekomsten av disse sykdommene reduseres. Mangel på fysisk aktivitet bidrar også til nevnte helseproblemer.

– De største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen samt å redusere inntaket av sukker hos barn og unge. Sammen med økt fysisk aktivitet vil slike kostforandringer bedre folkehelsen. Det er videre en meget stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller i befolkningen, sier Klepp.

Ansvarlig: Helsedirektoratet Kontakt: 810 200 50
En laksefilet.