E. coli

E. coli er en bakterie som normalt finnes i tarmen hos dyr og mennesker. Bakteriene er vanligvis ufarlige, men noen varianter kan feste seg i tarmen hos mennesker og danne en spesiell type giftstoff. På den måten kan de føre til en alvorlig tarminfeksjon.

E.colibakterier

E.coli-bakterier Foto: iStockphoto.com

Generelle råd for å unngå å bli syk av maten

  • Ikke smak på rått kjøtt eller rå farseproduker.
  • All farsemat (hamburgere, kjøttkaker og lignende) bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt.
  • Andre kjøttprodukter (hele stykker kjøtt) bør være godt stekt på overflaten.
  • Hold rå kjøttprodukter atskilt fra mat som ikke skal varmebehandles.
  • Vask skjærefjøl, kniver og andre redskaper som har blitt brukt til å behandle rå kjøttvarer før utstyret brukes til å tilberede andre matvarer.
  • Unngå upasteurisert melk og melkeprodukter.
  • Grønnsaker som skal spises rå, bør skylles godt.
  • Oppbevar kjølevarer i kjøleskapet (sjekk at temperaturen i kjøleskapet er ca 4 grader).
  • Vask hendene etter toalettbesøk, før matlaging og før måltider.

Skriv ut Mattilsynets miniplakat om kjøkkenhygiene og heng den opp på kjøkkenet ditt Miniplakat: Ikke nok å være god kokk

Mennesker kan få i seg sykdomsfremkallende E. coli via mange ulike matvarer og ubehandlet drikkevann. I tillegg kan man smittes ved direkte kontakt med smittebærende dyr eller deres avføring, via badevann og også via nær personkontakt.

Drøvtyggere er friske smittebærere av de E. coli -typene som kan forårsake alvorlig sykdom hos mennesker. Under slakting kan avføring forurense overflaten av slaktet, og under melking kan bakterier fra dyrenes avføring komme over i melka og overleve der dersom melka ikke blir pasteurisert. Avføring med bakterier kan også renne ned fra beite eller gjødslede jorder til drikkevann og badevann, og grønnsaker kan bli forurenset ved vanning med forurenset vann eller via gjødsling.

Mennesker som får i seg disse sykdomsfremkallende bakteriene vil kunne få diaré, noen kan også få blodig diaré. I noen tilfeller kan det også oppstå en alvorlig følgesykdom (hemolytisk uremisk syndrom, HUS) med påfølgende nyresvikt. Barn, eldre og mennesker med nedsatt immunsystem er spesielt utsatt for sykdom. Generell anbefaling fra Folkehelseinstituttet er at personer, og da særlig barn, med blodig diaré bør søke lege raskt for videre utredning.

Tiltak for å redusere smitte

Sykdomsfremkallende E. coli-bakterier kan finnes hos friske dyr, men det er i praksis umulig å påvise disse bakteriene før slakting. Ved produksjon av kjøtt og kjøttvarer legges det derfor stor vekt på å behandle slaktet på en slik måte at forekomsten av disse bakteriene er lavest mulig. Kjøtt, kjøttråvarer, ikke varmebehandlede kjøttprodukter og spekede produkter kan likevel inneholde sykdomsfremkallende E. coli. 

Varmebehandling av kjøtt og kjøttvarer i form av koking og steking vil drepe eventuelle E. coli-bakterier som er til stede. Det er spesielt viktig at hamburgere eller andre bearbeidede kjøttprodukter er ordentlig gjennomstekt før konsum. Eventuelle kolibakterier i melk blir effektivt drept ved pasteurisering på meieriet. 

Vanskelig å påvise

Det er mange hundre varianter av bakterien, men E. coli O157 mest kjent. Den ble første gang påvist i forbindelse med et større utbrudd i USA i 1982 hvor flere hundre mennesker ble smittet av hamburgere fra en hurtigmatkjede. Bakterien er derfor også blitt kalt hamburgerbakterien. I Norge har en spesiell variant av E. coli O103 vært årsak til et alvorlig utbrudd der flere barn ble alvorlig syke etter å ha spist en spesiell type spekepølse.

Det er ofte vanskelig å påvise sykdomsfremkallende E.coli -bakterier i for eksempel matprøver. Mange av de sykdomsfremkallende bakterietypene har ikke spesielle egenskaper som skiller dem fra andre E. coli -bakterier som ikke gir sykdom. E. coli O157 (”hamburgerbakterien”) har derimot en slik spesiell egenskap, dette gjør at den er noe enklere å påvise enn mange av de andre typene.

Mennesker kan bli syke selv av et svært lite antall bakterier. Dette kan gjøre det vanskelig gå finne smittekilden da antallet bakterier i matprøven kan være så lite at det ikke er mulig å oppdage.

Bakteriene som er i smittekildene vil etter hvert dø og det kan bli vanskeligere å finne smittekilden ettersom tiden går. Hos syke mennesker kan det dessuten være at bakterien ikke lenger er tilstede, selv om personen fortsatt er syk.