Mer om smittestoffer
Publisert: 18.01.2011
Sist endret: 15.02.2012
Bakterier, parasitter, virus, sopp og prioner som kan smitte mellom dyr og mennesker kalles zoonotiske agens. Det pågår et betydelig arbeid både i Norge og store deler av verden for å overvåke, kontrollere og bekjempe infeksjoner og sykdommer forårsaket av slike smittestoffer. EU utvikler bestemmelser om særskilte kontrollprogrammer for zoonotiske agens og krever årlig rapportering og oppfølging av alle land i EØS-området. Eksempler på mat- og drikkevannsbårne zoonoser er salmonellose og campylobacteriose (skyldes bakterier), samt trikinose og cryptosporidiose (parasitter).
Illustrasjonsfoto Foto: iStockphoto
Mat og drikke skal ikke inneholde så store mengder av smittestoffer eller giftstoffer fra mikrober at et normalt inntak kan være skadelig. Det er utarbeidet bestemmelser for hvilke ulike virkemidler myndighetene kan bruke for å hindre at helsefarlige produkter omsettes. I en del tilfeller er det utarbeidet særskilt regelverk, for eksempel for Salmonella. Det er imidlertid ikke alltid entydig hva som representerer helsefare. Da må myndighetene foreta en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet.
Matbårne sykdommer varierer med hensyn til inkubasjonstid (tiden fra smitte til sykdommen bryter ut), alvorlighetsgrad og omfang. Noen pasienter får så alvorlige symptomer at de må på sykehus. Alvorlige senvirkninger, kronisk sykdom og død kan også forekomme. De samfunnsmessige kostnadene ved mat- og vannbåren sykdom er høye.
Følgende årsaker antas å medvirke til spredning av næringsmiddelbåren sykdom:
- Sentralisering av matproduksjonen og internasjonal omsetning av næringsmidler
- Bruk av ny teknologi, utradisjonelle kombinasjoner av varmebehandling, atmosfære og temperatur, samtidig med langtidsoppbevaring av næringsmidler
- Mindre opplæring og kunnskap om hygiene på kjøkkenet og rundt behandlingen av næringsmidler
- Endringer i spisevaner til mer eksotiske og utradisjonelle matvarer som kan gi nye problemstillinger og introdusere nye typer smittestoffer
- Økt reiseaktivitet
- En økende andel av befolkningen som blir ekstra sårbar pga. høy alder, sykdom eller behandling som svekker kroppens naturlige forsvar
System for overvåking
Mattilsynet iverksetter hvert år en rekke kartleggings- og overvåkingsprogrammer for å skaffe informasjon om forekomsten av bestemte smittestoffer i noen utvalgte næringsmidler. Hensikten er å avdekke produkter som kan utgjøre en risiko og hindre at slike omsettes på det norske markedet.
Meldingssystem for mat- og vannbårne sykdommer
Folkehelseinstituttet har etter smittevernloven ansvar for å overvåke smittsomme sykdommer i Norge og bidra til den internasjonale overvåkingen. Alle tilfeller av meldepliktige sykdommer rapporteres fra medisinsk-mikrobiologiske laboratorier og leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. Det finnes over 50 ulike meldepliktige smittsomme sykdommer. Folkehelseinstituttet - Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)
Mat- og vannbårne utbrudd
Kommuneoverlegen har et spesielt ansvar etter Smittevernlova og underliggende regelverk til å oppklare og koordinere mat- og vannbårne utbrudd i sitt område (lokalt utbrudd). I slike tilfeller blir det ofte delegert et ansvar/myndighet fra kommuneoverlegen til Mattilsynet. Dersom flere kommuner er involvert i et utbrudd, defineres det som et nasjonalt utbrudd og en sentral ledelse og koordinering av oppklaringsarbeidet er da nødvendig.
Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har - i samarbeid med Mattilsynet – etablert et webbasert system for utbruddsvarsling (Vesuv) der mat- og vannbårne utbrudd skal varsles. Les mer om Vesuv på FHIs temasider om utbrudd www.utbrudd.no.
