Kosttilskudd og helsekost kjøpt via Internett

Har du kjøpt kosttilskudd eller helsekost på Internett bør du lese innholdsdeklarasjonen nøye. Det kan være lurt å sjekke at ingredienser ikke er klassifisert som et reseptpliktig legemiddel.

Kvinne som handler via internett med kredittkort

Foto: iStockphoto

Hvordan bli en smart kosttilskuddskjøper

  • Se opp for falske utsagn som: "Et raskt og effektivt universalmiddel", "Kan behandle og kurere sykdommer", og "Helt sikkert" eller "Har ingen bivirkninger"
  • Vær forsiktig med uttrykket “naturlig” som ikke alltid betyr det same som “sikkert”
  • Det er ingen garanti for at produkter som ikke kan hjelpe deg, ikke kan skade deg
  • Når du leter etter kosttilskudd på nettet, bruk sider fra seriøse aktører i stedet for å søke helt blindt
  • Spør legen eller annet helsepersonell etter hjelp for å skille mellom seriøs og useriøs informasjon

Mattilsynet fører tilsyn med salg av kosttilskudd og helsekostpreparater i helsekostbutikker, men produkter som selges via Internett, i postordrekataloger eller via direkte salg, såkalte ”home-parties”, kontrolleres i svært liten grad. Mange av produkter selges også fra utlandske nettsteder og kan ikke kontrolleres av Mattilsynet.

I motsetning til legemidler, er ikke kosttilskudd forhåndskontrollert og godkjent. De som selger kosttilskudd har selv ansvar for at produktet ikke inneholder helsefarlige ingredienser og blir markedsført med lovlige påstander.

Styr unna produkter som lover kraftig og rask effekt!

Kosttilskudd har sjelden en umiddelbar virkning, og virkningen er ikke så sterk som ved bruk av medisiner. Vær derfor forsiktig med produkter som lover kraftig og rask virkning. Det finnes en del eksempler på at kosttilskudd har vært tilsatt legemidler for å oppnå en kraftigere virkning. Hvis noe høres ut som det er for bra til å være sant, så er det vanligvis det.

”Naturlig”, ikke nødvendivis trygt

Helsekost er ikke et entydig begrep, og kan omfatte mange forskjellige typer produkter, naturmidler og kosttilskudd inkludert. Produkter som går under betegnelsen helsekost kan omfatte både næringsmidler og legemidler, alt etter hva de inneholder og hvordan de markedsføres.

Helsekostprodukter omtales i noen tilfeller som ”naturlige” og ”frie for kjemikalier”, og man kan få inntrykk av at slike produkter ikke har bivirkninger. At et produkt er ”100 prosent naturlig” er ikke nødvendigvis noen garanti for at det er trygt. Det finnes mange giftige stoffer i naturen.

Giftige urter

Mange kosttilskudd og produkter som går under betegnelsen ”Helsekost” og ”Naturmidler” inneholder urter. Det at urter er naturlig er ingen garanti for at de ikke har uønskede effekter. Det finnes svært mange eksempler på at urter har gitt alvorlige bivirkninger, akutte forgiftninger og motvirket eller medført for høye nivåer av andre samtidig brukte legemidler.

Urter blir i Norge klassifisert av Statens legemiddelverk. Urter som har fått betegnelsen L eller LR, er klassifisert henholdsvis som legemiddel og reseptpliktig legemiddel.

Eksempler på urter klassifisert som reseptpliktig legemiddel er hestehov (Tussilago farfara) og valurt (Symphytum officinale), hasselurt (Asarum europaeum) og aprikoskjerne (Pruni armeniacae semen).

En urt som klassifiseres som reseptpliktig legemiddel er en advarsel i seg selv. Slike produkter skal ikke selges i norske helsekostforretninger, og de bør man også unngå på Internett - rett og slett fordi de kan være helsefarlige.

Urter klassifisert som handelsvare (H), det vil si ikke legemiddel, kan brukes i næringsmidler så fremt de ellers oppfyller krav i næringsmiddellovgivningen. Urter som er nye på markedet bør klassifiseres av legemiddelverket før de omsettes. Urter som tilsetningsstoff/aroma skal godkjennes før de kan selges på det norske markedet. Det grunnleggende kravet om at næringsmidler ikke skal utgjøre helsefare gjelder for alle næringsmidler, inkludert kosttilskudd.

Hva er kosttilskudd?

Se matportalen.no Kort om kosttilskudd

Hva naturmidler?

Naturmidler er en varebetegnelse som benyttes av helsekostbransjen på produkter som ikke er rene vitamin- og mineraltilskudd, og ikke naturlegemidler, plantebaserte legemidler eller legemidler. Typiske eksempler på hva som kalles naturmidler kan være ginseng, kjerringrokk, hvitløk og solhatt.

Naturmidler er oftest urtepreparater eller kombinasjonsprodukter av for eksempel vitaminer og/eller mineraler og urter. Naturmidler inneholder urter eller virkestoffer som har vært i tradisjonell bruk for å forebygge eller lindre mindre alvorlige besvær.

Se også: Lovdata - Forskrift om legemiddelklassifisering - urtelisten

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00
En bananklase