Mange barn og tenåringer får i seg for mye koffein

Risikovurdering av koffein er basert på inntaket hos barn og ungdom i de nordiske landene. Rapporten er utarbeidet av en prosjektgruppe under Nordisk Ministerråds embetsmannskomité for mat (ÄK-FJLS).

I løpet av de siste tiårene har konsumet av koffeinholdige drikker, spesielt coladrikker og såkalte ”energidrikker” økt betydelig. Flere alvorlige episoder, som følge av ekstreme inntak av drikker med stimulerende effekt (”energidrikker”) i kombinasjon med alkohol, har gjort myndighetene og det vitenskapelige miljøet oppmerksomme på problemstillingen. Det er ikke fastsatt et akseptabelt daglig inntak (ADI) eller et øvre tolerabelt inntaksnivå for koffein internasjonalt, trolig fordi inntak av koffeinholdige drikker har vært ansett som en del av kostholdet.

Kan påvirke sentralnervesystemet

Koffein er vist å ha flere virkninger på kroppen, blant annet på hjerte- og karsystemet, på nyrene ved økt urinutskillelse og økt produksjon av magesaft. Siden uønskede helseeffekter av koffein hos barn først og fremst oppstår i sentralnervesystemet, er dette temaet spesielt vektlagt i rapporten.

Det finnes lite kvantitative data av koffeins effekter på barn og ungdom, men prosjektgruppen har, gjennom litteraturstudier, identifisert flere studier hvor biologiske effekter ved eksponering for lave nivåer av koffein er påvist hos barn og ungdommer. Slike biologiske effekter er:

• toleranseutvikling (kroppen innstiller seg til et visst koffeininntak)
• abstinenssymptomer (kroppslig ubehag når koffein ikke inntas)
• engstelse og anspenthet

Det er alminnelig kjent at koffein kan gi søvnforstyrrelser hos både barn og voksne, men det ble ikke funnet noen studier hvor dette er spesielt undersøkt hos barn. 

Det er store individuelle variasjoner både blant barn og ungdom med hensyn til hvordan man reagerer på koffein og hvor raskt koffein blir omsatt og skilt ut av kroppen. I tillegg er omsetningshastighet av koffein aldersavhengig. Opp til ett års alder er den meget langsom, mens eldre barn tenderer til en litt høyere hastighet enn voksne.

Leskedrikker er hovedkilden

Koffeinholdige leskedrikker er hovedkilden til koffein blant barn og ungdom. Inntaksberegninger basert på kostholdsundersøkelser fra alle de nordiske landene viste at omtrent halvparten av nordiske 4-6 åringer har en koffeineksponeringen som ligger under terskelnivået for toleranseutvikling, mens ti prosent av barna med høyest konsum overskrider nivået hvor toleranseutvikling og abstinenssymptomer er påvist. Tilsvarende viste kostholdsundersøkelser blant ungdom at mange nordiske tenåringer har et inntak av koffein som kan forbindes med toleranseutvikling og abstinenssymptomer, mens ca. 20 prosent av tenåringene kan bli eksponert for koffeinnivåer som kan gi nervøsitet og anspenthet.

Ingen av inntaksestimatene omfattet koffein fra kaffe, te og sjokolade, slik at den faktiske koffeineksponeringen er derfor mest sannsynlig høyere, spesielt blant tenåringene. Blant de nordiske tenåringene er det tenåringene på Island som har det høyeste konsumet av leskedrikker og dermed utsettes for høyest koffeineksponering.

Inntaket av koffein er bekymringsfullt

Det er store individuelle forskjeller i toleranseutvikling, og noen rapporter indikerer at en betydelig andel av tenåringer kan ha et problem med å kontrollere koffeininntaket sitt. Hos voksne er det generelt akseptert å ha et koffeininntak som kan forbindes med toleranseutvikling og abstinenssymptomer. Dette kan, til en varierende grad, også være tilfellet blant tenåringer. Imidlertid er slike effekter av koffein ikke ønskelig hos barn under 12 år. Prosjektgruppen mener derfor at den nåværende eksponeringen for koffein hos barn i de nordiske landene er bekymringsfull.