Fakta og bakgrunn:

Ferskvannsfisk og kvikksølvforurensing

Fisk er normalt noe av det sunneste vi kan spise, men på grunn av miljøforurensning kan visse typer ferskvannsfisk inneholde helseskadelige mengder kvikksølv. De som fisker til bruk i egen private husholdning, må derfor være oppmerksom på landsdekkende advarsel mot ferskvannsfisk på grunn av kvikksølv.

Følgende landsdekkende advarsel for ferskvannsfisk på grunn av kvikksølv:

  • Ikke spis stor gjedde eller abbor over ca. 25 cm, ørret over én kilo eller røye over én kilo.
  • Gravide, ammende og små barn advares mot å spise ferskvannsfisk fra selvfangst i det hele tatt.

Kvikksølv fra luft

De fleste norske innsjøer får det vesentligste av kvikksølvet fra lufta. Av lufttilførselen kommer i størrelsesorden 80 prosent av kvikksølvet fra andre land. Kvikksølvet som avsettes på bakken i innsjøens nedbørfelt blir fraktet med bekker og elver, og samles opp i innsjøen.

I enkelte vassdrag kan det være lokale kilder som er hovedkilden til forhøyede nivåer av kvikksølv. Viktige nasjonale kilder er lokal industri, tannfyllingsmateriale, lokale avløp, boligoppvarming med fyringsolje samt utslipp fra vei- og båttrafikk.

Kvikksølv i fisk

Kvikksølv er et tungmetall som kan påvirke nervesystemet. Det finnes kvikksølv i alle fiskeslag, også i ferskvannsfisk.  I fisk foreligger kvikksølv som den organiske forbindelsen metylkvikksølv.

Innholdet i ferskvannsfisken avhenger av hvor mye kvikksølv som er tilført innsjøen og om bakterier har omdannet dette kvikksølvet til metylkvikksølv. Fisken tar opp metylkvikksølv fra føden og innholdet av kvikksølv i fisken avhenger derfor av hva fisken spiser.

Stor fisk inneholder mest

Fiskeslag som er fiskespisende vil ha høyere kvikksølvinnhold enn fisk som spiser små byttedyr som insekter, muslinger, snegler og krepsdyr. Gjedde er fiskespisende hele livet, abbor går over til å bli fiskespisende når den er ca 20 cm mens ørret kan bli fiskespisende i noen innsjøer. Slik fiskespisende ørret vokser seg betydelig større enn ørret som spiser små byttedyr.

Stor, fiskespisende ferskvannsfisk vil derfor også ha kvikksølvinnhold som kan overstiger øvre grenseverdi for kvikksølv i fisk på 0,5 mg/kg. Fisk som overstiger grenseverdien er det ikke tillatt å omsette, og forbrukere skal ikke finne slik fisk i butikk eller restaurant. Alle aktørene har et særlig ansvar for å sikre at regelverket overholdes, dette gjelder både fisker, fiskemottak, butikk og restaurant.

De som fisker til eget bruk må selv ta ansvaret for at fisken de spiser ikke medfører helsefare. Til hjelp har Mattilsynet utarbeidet råd/advarsler.

Hvilke skader kan kvikksølv gi?

Fosterets hjerne er det organet som er mest følsom for metylkvikksølv. Dersom gravide/ammende kvinner får i seg for mye metylkvikksølv, kan utviklingen av fosterets hjerne påvirkes. Skadene viser seg i form av forsinket motorisk utvikling og utvikling av innlærings-/hukommelsesfunksjoner etter fødsel. De tidligste effektene sett hos voksne mennesker er prikking og stikking i hender og føtter.

Effektene av for stor kvikksølveksponering er alvorlig, særlig for utviklingen av hjernen hos foster og spedbarn. Gravide og ammende bør derfor ikke innta mer kvikksølv enn det tolerable ukentlige inntaket i løpet av svangerskap/ammeperiode. Andre kan tåle variasjoner i kvikksølvinntaket som jevner seg ut over lengre tid.

Landsdekkende råd

Mattilsynet har ikke oversikt over kvikksølvnivået i samtlige innsjøer i Norge. Kvikksølvnivået kan også variere fra fisk til fisk i det samme vannet. Ut fra den kunnskapen vi har i dag er det ikke mulig å gi detaljerte råd.

Mattilsynet har derfor valgt å gi landsdekkende generelle råd når det gjelder kvikksølv i ferskvannsfisk. Kostholdsrådene er basert på resultater fra flere undersøkelser av kvikksølv i ferskvannsfisk i Norge.

Rådene gjelder kun for fisk som er fisket i ferskvann. Oppdrettsfisk og sjøørret kan trygt spises, dette gjelder også sjøørret som har vandret inn for å gyte i ferskvann.

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00