Mindre sulten av mager sjømat

Mus som fikk mager sjømat spiste mindre enn mus som fikk kjøtt. Og det skyldtes ikke at de mislikte fisken.

Torsk med pseto og grønnaker

Foto: Norwegian Seafood Council

At mange nordmenn sliter med vekten er ingen hemmelighet. I 2014 hadde hver femte voksne og hvert sjette barn i Norge fedme eller overvekt, ifølge Folkehelseinstituttet. Samtidig vet vi at fedme øker risikoen for blant annet type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Er man en av dem som sliter med overvekt, er det derfor naturlig å tenke: «Hva bør jeg spise for å bli sunnere?». To nye fôringsforsøk med mus og ett spiseforsøk med friske voksne kan være med på å gi noen svar. Stikkord er mager sjømat.

Spiste mindre

Det første forsøket ble gjort på mus, som ble delt inn i to grupper.

Forskerne ga halvparten av musene en diett med proteiner fra mager sjømat, mens resten fikk en diett med proteiner fra magert kjøtt, forteller NIFES-forsker Bjørn Liaset, som har ledet prosjektet.

– Vi så at musene som fikk mager sjømat spiste mindre, selv om diettene hadde like mye energi, sier han.

Likte fisken

Det fikk forskerne til å spørre seg om musene rett og slett ikke likte sjømaten så godt. Kanskje den rett og slett ikke falt i smak?

– Derfor fikk musene tilbud om begge diettene. Halvparten av musene hadde likevel sjømaten som førstevalg, forteller Liaset.

Sjømatdietten var en miks av torsk, steinbit, lange, uer og kamskjell, mens kjøttdietten var en miks av kylling, indrefilet av svin og ytrefilet av storfe.

– Vi lurer rett og slett på om musene som fikk sjømaten følte seg mer mette, sier Liaset.

Latere kjøttetere

Musene som spiste kjøtt beveget seg også mindre enn de som spiste sjømat. Etter tolv uker kunne forskerne i tillegg se at musene på kjøttdietten hadde utviklet mer fedme, og de hadde tegn på begynnende diabetes.

– Mager sjømat kan altså senke risikoen for fedme og diabetes i mus, sier Liaset.

Funnene fra forsøket er nylig publisert i en artikkel i The Journal of Nutritional Biochemistry.

Godt for hjertet

Vi vet at fedme kan føre til hjerte- og karsykdom, og her kommer det andre museforsøket inn i bildet. Forskerne ville undersøke om ulike proteintyper i kosten ville gjøre noen forskjell på utviklingen av hjerte- og karsykdom.

Under dette forsøket brukte forskerne derfor en spesiell type mus, som de visste ville utvikle hjerte- og karsykdom. Dermed ville forskerne få et klarere bilde på sykdomsutviklingen og forskjellen mellom diettene.

I 13 uker fikk disse musene dietter med enten mager sjømat eller kyllingkjøtt, og resultatet var tydelig: De musene som spiste sjømaten hadde mindre plakkdannelse i hovedpulsåren.

– Dette viser at mager sjømat kan beskytte musene mot en begynnende hjerte- og karsykdom, sier Liaset.

Denne studien ble utført i samarbeid med Universitetet i Tromsø og ble nylig publisert i Nutrition & Metabolism.

Forskjellen i proteinene?

Det er velkjent at inntak av fet fisk, som laks, reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom, fordi de er gode kilder til de sunne marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA. At også mager sjømat motvirker fedme og hjerte- og karsykdom, er imidlertid ikke like kjent. Hemmeligheten kan ligge i proteinene, som består av ulike aminosyrer og ofte kalles «kroppens byggesteiner». Under de to museforsøkene prøvde nemlig forskerne å utligne for andre faktorer som fettsyrer, fiber og kolesterol. Den eneste forskjellen mellom diettene var kilden til proteinene.

– Det gjorde vi for å prøve å se om det var proteinene som var årsaken til forskjellene vi fant, sier Liaset.

– Men det kan også være andre deler i protein-kildene enn aminosyrene som forårsaket effektene. Så vi kan derfor ikke si at det var proteinene i seg selv som forårsaket forskjellene, men at ulike proteinkilder gjorde det, legger han til.

I forskning er mus en god og mye brukt modell på menneskekroppen. Men siden det faktisk ikke er menneskekroppen, kan ikke forskere si at det som skjer i musene, vil skje i mennesker, understreker Liaset.

– Musestudier gir imidlertid et godt grunnlag for videre humane studier, sier han.

Også hos mennesker

Resultatene på forebygging av hjerte- og karsykdom fra de to musestudiene stemmer også overens med funnene fra et NIFES-ledet spiseforsøk. Dette ble gjort i samarbeid med Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen, Haukeland Universitetssjukehus og Laval Universitet i Canada.

20 friske personer spiste en diett med mye mager sjømat i fire uker. Åtte uker senere begynte de på en fire uker lang diett uten mager sjømat. Dermed ble deltakerne sine egne kontrollpersoner.

Da diettperiodene var fullført, så forskerne at deltakerne hadde lavere nivåer av triglyserider i blodet etter at de hadde spist sjømatdietten, enn etter de hadde spistdietten uten sjømat. Økte nivåer av triglyserider er en etablert risikomarkør for fremtidig hjerte- og karsykdom.

– Dette viser at mager sjømat trolig kan virke forebyggende mot hjerte- og karsykdom senere i livet, også hos friske mennesker, sier Liaset.

Funnene fra forsøket er nylig publisert i en artikkel i The American Journal of Clinical Nutrition

Ansvarlig: Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Kontakt: 55 90 51 00