Magert viltkjøtt

Viltkjøtt er vanligvis magrere enn kjøtt fra husdyr. Det inneholder også en større andel umettede fettsyrer og mindre mettet fett.

Elgstek anrettet på fat med grønnsaker og sopp

 Foto: Mari Svenningsen, www.matprat.no

Elgsteik er for eksempel svært magert kjøtt. Det samme er reinsdyrsteik, selv om den inneholder litt mer fett en elgsteik. Elgsteik er omtrent like magert som kyllingfilet. Rypebryst er litt fetere, men inneholder lite mettet fett. Viltkjøtt har også lengre holdbarhet i fryseren enn andre typer kjøtt siden det er så magert.

Alle typer kjøtt er en viktig kilde til protein, A- og B-vitaminer og til mineralstoffene sink, selen og jern. Men kjøttprodukter er også en betydelig kilde til mettet fett og salt.

I Finland ble det for noen år siden foretatt en sammenlikning av næringsinnholdet i reinkjøtt, storfekjøtt og grisekjøtt. Man viste blant annet at reinsdyrkjøtt hadde høyere innhold av flere mineralstoffer enn kjøtt fra storfe og gris. Dette gjaldt særlig kobber, selen, sink og jern.

En undersøkelse gjennomført av Matforsk viser at områdene hvor reinsdyrene beiter, påvirker antioksidantnivået i kjøttet. Den fordelaktige sammensetningen på reinsdyrkjøtt henger sammen med at reinsdyr store deler av året er ute på milelange beiter, får mye fysisk aktivitet og spiser lav, lyng, urter og bær, som er proppfulle av antioksidanter.

Engrosforbruket av kjøtt fra vilt har økt fra 6 millioner kilo til 8 millioner kilo de siste 20 årene, viser tall fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Helsedirektoratet anbefaler å begrense mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Viltkjøtt regnes ikke som rødt kjøtt. Grunnen til det er at det finnes lite forskning på helseeffektene av å spise viltkjøtt. Høyt inntak av rødt kjøtt som svin, storfe og sau derimot vet man at har sammenheng med utvikling av enkelte krefttyper.