Bare rabarbra
Publisert: 30.04.2010
Sist endret: 12.05.2011
Rabarbra har tradisjonelt vært den første C-vitaminkilden om våren, og en av årets første friske grønnsaker i Norge. Enkelte steder kan den høstes i begynnelsen av mai.
Rabarbra har en tjukk og klumpete rotstokk hvorfra det vokser opp et stort blad på en tjukk, kjøttfull stilk. I tidligere tider brukte man også bladene tilberedt på samme måte som spinat, men det er stilkene som vanligvis brukes nå. Blomsterstilkene blir om lag en meter høye, har hule stengler som ender i en blomsterstand. Blomstene krever mye næring og bør kuttes ned på et tidlig stadium, dersom en ønsker økt avling neste år. Stilkene skal vris eller rives av på en slik måte av hjerteskuddene ikke ødelegges.
Syre
Eplesyre er den dominerende syren i rabarbra. Oksalsyre som også finnes i rabarbra bindes til kalsium i kroppen og barn og ammende kvinner anbefales derfor ikke et høyt inntak av rabarbra. For å redusere innholdet av oksalsyre, kan plantene høstes på et tidlig tidspunkt. Kuttes stilkene ved St. Hans tider kommer nye opp, slik at en kan høste hele sommeren.
Sorter
En god sort skal gi høy avling og ha kraftige, kjøttfulle bladstilker. Den bør være tidlig og sette lite blomsterstengler og stilken må ikke ha lett for å knekke. Sorter med mild smak blir av og til kalt jordbærrabarbra. Helt røde, helt grønne eller røde nederst og grønne øverst på stilkene kan indikere forskjellige sorter.
Voksested og formering
Hagerabarbraen finnes i eldre hager og til dels forvillet langs bekker og på tangvoller Norge. Den finnes spredte steder opp til Finnmark og opp til 700 meter over havet (Røros). Rabarbra er flerårig og trives best i kjølige og fuktige somre, med noen centimeter tele i bakken om vinteren.
Plantene tåler å stå i halvskygge og er lite kravstore til jord, selv om de ikke liker å tørke ut. Ønsker du å formere rabarbra, er det lett å dele rotstokken i 4-6 deler, men det bør være flere bladknopper på hver del. Plant nye planter om våren slik at knoppene er dekt med jord.
