Er Mandel, Beate, Pimpernel eller Gulløye din julepotet?

De fleste har en mening om hva slags poteter som skal brukes til julemiddagen enten det er pinnekjøtt, ribbe eller lutefisk som serveres. Her følger en oversikt over de vanligste potetsortene og deres egenskaper.

Små og mellomstore poteter ligger i en haug

 Foto: Mattilsynet

Det er i dag ca 50 godkjente sorter på det norske markedet og det prøves stadig ut nye. Ved prøving av nye sorter legges det særlig vekt på brukskvalitet, dvs hvordan sorten egner seg til ulike bruksområder som tradisjonell middagspotet, skrelle-  og ferdigpotet, og fritering til pommes frites og chips. Til mat eller skrelling er egenskaper som smak, tendens til sundkoking og melenhet og mørkfarging etter koking viktig. I tillegg skal potetene presentere seg pent, også etter vasking. Videre bør poteten ha god motstandskraft mot sjukdommer og god lagringsevne .

Potetforbruket i Norge

Forbruket av middagspotet var på ca 20 kilo poteter per person i 2013, mot om lag 30 kilo per person for ti år siden.

Totalproduksjonen av potet i Norge var på om lag 60 kilo poteter per person i 2012, eller snautt 300.000 tonn. Fordelingen var om lag 20 kg til frisk konsum, 10 kilo som mel og glukose, 26 kilo til chips, pommes frites, ferdigpotet, mos og andre bearbeidede potetprodukter, og 4 kilo til akevitt og vodka. Det resterende brukes som settepoteter og dyrefôr m.m.

I 2013 var over ca 80 prosent av totalforbruket av poteter norskprodusert. Hedmark er det desidert største potetfylket med et areal på rundt 49.000 daa

Delikatesse- og gourmetpotetene

 

Ringerikspotet

To og en halv potet ligger på en overflate

 

Ringerikspoteten er liten, tverroval, svakt flattrykt med meget dype "øyne". Det gjør at mye av poteten forsvinner ved råskrelling, den skal skrelles etter koking. Den har sterk rød skallfarge ogsterk gul kjøttfarge, ofte med en rød karstreng-ring. Ringerikspotet er halv sein, men gir ikke så store avlinger. Den er svært mottakelig for noen av de alvorligste sjukdommene våre som potettørråte og potetkreft. Det krever merpris for at det skal lønne seg å dyrke denne sorten. En egenskap som mange setter pris ved Ringerikspoteten er det høye stivelsesinnholdet, og den betegnes som en matpotet med høy kvalitet som er meget fast og tørr.

Gulløye

To poteter ved siden av hverandre, den ene er delt i to

 

Potetsorten Gulløye er melen med middelsfast struktur og svært god smak. Den har sterk gul kjøttfarge, men gir små knoller. Den har røde grohull, men er ellers gul i skallet. Gulløye dyrkes i Nord Norge, og har egen merke-beskyttelse : «Gulløye fra Nord-Norge. Gulløye egner seg best til koking med Skallet på, og karakteriseres som gourmetpotet sammen med Ringerikspotet og Mandel.

 

Mandelpotet

 To og en halv mandelpotet ligger på en overflate

Mandelpotet kalles også langpotet og er liten, meget lang, noe flattrykt, gjerne noe kroket. Den har hvitt skall og gulkjøttfarge og har over middels stivelsesinnhold. Mandelpoteten er halvsein og gir ikke så store avlinger. Den dyrkes særlig i Nord-Østerdal og Gudbrandsdalen som en spesiell kvalitetspotet til lutefisk, rakefisk og lefser. Heller ikke mandelpoteten er resistent mot potetkreft, og den angripes lett av tørråte.

 

 

Noen andre gode matpoteter

 

Asterix

To og en halv asterixpotet ligger på en overflate

Asterix er en av de mest populære matpotetene i Norge.

 

Asterix har etter hvert blitt en av de mest populære matpotetene i Norge. Dyrkinga av denne nederlandske sorten tok for alvor fart fra midten av det siste tiåret. Asterix har pene , røde glatte lange knoller med lysegult kjøtt. Den er en relativt kokefast potet, noe som betyr at den er lettere å koke

uten at den går i stykker sammenlignet med de sortene som har en mer melen konsistent. Asterix trenger relativt lang koketid før den blir mør og gjennomkokt (sjekk med nål). Asterix egner seg i tillegg til middagspotet, som råstoff til skrellepotet, baking og pommes frites. Asterix lagrer godt, men skal ikke langtidslagres så lenge som Pimpernel. Den gror mindre på lager enn Beate når vi kommer ut i mars.  Asterix egner seg også godt som bakepotet fordi mange av knollene blir store.

Asterix er svak for sølvskurv. Dette kan ses etter noen måneders lagring som sølvgrå områder i knolloverflata.

Pimpernel

 To og en halv pimpernelpotet ligger på en overflate

Pimpernel-poteten kom opprinnelig fra Nederland i 1953, og har middelstore, ovale til langovale knoller med grunne grohull. Den har et særegent mørkerødt skall og sterk gul kjøttfarge. Dette er en typisk sein sort, det vil si en sort som kan lagres lenge, og den regnes også som etterjulspoteten. Pimpernell er svak for støtskader, men er resistent mot potetkreft og sterk mot tørråte. På grunn av de gode lagringsegenskapene og det høye tørrstoffinnholdet regnes Pimpernel som en svært god matpotet, men den nyttes også som fabrikkpotet. Viktige dyrkingsområder er Sør-Østlandet og Rogaland.

Beate

En hel og en halv Beate potet

 

Beate er fortsatt en av våre mest brukte konsumsorter sammen med Asterix, Pimpernel og Mandel. Den står for om lag 20 prosent av omsetningen i Norge. Den regnes som en god matpotet med middel til høyt tørrstoffinhold, og egner seg godt til koking, baking og råskrelling. Sorten er oval med jevn knollform, rødt skall og hvit kjøttfarge. Beate er en halvsein sort med bra lagringsevne.

 

Lagring av poteter

Poteter må lagres mørkt, og optimal lagringstemperatur er 4-6 grader. Blir det kaldere vil stivelsen gå over til sukker og det blir søtsmak på potetene.

Hvordan koke poteter?

Poteter som har lett for å koke i stykker – som for eksempel Mandelpotet, noe som skyldes det høye tørrstoffinnholdet – kan en prøve å dampkoke i 15-20 minutter avhengig av størrelsen. De tørrstoffrike sortene er verst å koke om høsten før potetene har ettermodnet, da de lett koker i stykker. Husk at små poteter koker raskere enn store.

Et triks når en skal koke mye poteter, som for eksempel på julaften, er ikke å koke potetene helt ferdige/møre, men slå av vannet, ta kjelen av plata og legge et håndkle eller lignende på toppen under lokket og la potetene etterkokes i den dampen som blir i kjelen. Da unngår du at det blir graut av potetene i bunnen av kjelen.

Som for all koking av matpotet bør en tilstrebe å bruke tilnærmet lik størrelse på potetene i samme kjelen, slå ned plata når vannet begynner å koke, eller eventuelt dampkok poteten på rist dersom en er utsatt for sundkoking av melne sorter.

Et tips til en rask rett er å ta en stor potet, vaske den og lage et snitt i overflata. Deretter legges knollen utildekket inn i mikrobølgeovnen på full styrke. Snu knollen etter 2-3 min og du har en ferdig bakt potet etter 4-5 min. Sjekk med ei nål om poteten er gjennomkokt. Poteten kløyves og kan fylles med godsaker som for eksempel rømme, sandefjordsmør og krydder med mer.

Nye smaksopplevelser

Med det antallet sorter vi har i Norge i dag, er det god grunn til å prøve ut noen nye potesorter på kjøkkenet. Kanskje kan du blant potetsortene  finne en ny favorittpotet som kan gi en ny smaksopplevelse  til julemiddagene i år?

Les mer om poteter:
 NIBIO - Poteter
 Fagforum potet
 

Kontaktperson i NIBIO:
Per Møllerhagen, per.møllerhagen@nibio.no tlf. tlf: 404 84 168