Svarthyll - et nyttig tre

Svarthyll (Sambucus nigra) ble først innført som medisinplante, men seinere som prydbusk, trolig på 1700-tallet. Blomst og bær av svarthyll blir ikke spist direkte, men egner seg godt som saft. Blomstene kan tilberedes til te, og bærene som fargetilsetting i saft og vin.

Et gammelt ordtak er at ”der man har hyll, honning og kål, blir doktoren en fattig mann!”

Når bærene høstes, klippes hele fruktklasen av. Det kan lages saft og gelé av bærene. Bærene egner seg ikke til å benytte direkte på grunn av dårlig smak, som noen karakteriserer som ”kvalmende”. Rå plantedeler fra svarthyll har vært brukt som spy-middel. Varmebehandling er derfor viktig før bruk.

Blomsterklasene kan brukes til te. De plukkes helst i tørt vær straks de har sprunget ut. De kan henges opp - helst i skygge - og lufttørkes. Ved kunstig tørking, bør ikke temperaturen overstige 50 °C. De tørre blomstene renses for stilker og lagres i tett emballasje. To toppede teskjeer i ¼ liter varmt vann, trekkes i 10 minutter. Teen regnes for å være god mot hoste. Blomsterklaser til saft trekkes to dager i sitron og sukkerlake. Konsentratet blandes med kalt vann til en sommerdrikk.

Saft av bær tilberedes som varm drikk, eller suppe med eplebåter og er et bra tilskudd av C-vitamin om vinteren.

Botanikk

Svarthyll hører til kaprifolfamilien. Den vokser som en busk som kan bli to til sju meter og blomstrer med en stor flate opptil 25 cm brei halvskjerm i juni-juli. Fruktene er små, glinsende, blåsvarte og spiselige.

Svarthyll kan forveksles med rødhyll (Sambucus racemosa) på bladverket, men rødhyll blomstrer mye tidligere på våren og har ikke en flat skjerm som svarthyllen. Rødhyllen har dessuten røde bær, og et særlig kjennetegn er den rødbrune margen. Hos svarthyll er margen hvit.

Voksested

Svarthyll har for det meste blitt planta i kyststrøkene nord til Lofoten, men vokser nå også vilt noen steder i landet (Østfold, Akershus, men særlig på Vestlandet). Svarthyll er lite hardfør i innlandet, men utvikler seg bra i kyststrøkene. Det finnes i dag utvalgte typer med bedre hardførhet som også klarer seg i kaldere strøk. Bærene modner sist i september og først i oktober i Sør-Norge, noe som avgrenser dyrkingsområdet. Svarthyll er som fremmedart i Norge  risikovurdert til å utgjøre «lav risiko med liten negativ virkning på hjemlige arter og naturtyper» i Artsdatabanken .

Dyrking

Det kan tas stiklinger med to knoppsett etter bladfall som stikkes i veldrenert, dyp jord. Svarthyll vil gjerne ha godt med nitrogen og i dansk litteratur anbefales 20 kg N per dekar, hvorav halvparten om våren og resten i begynnelsen av juli. All beskjæring reduserer avlingen, men gir større bærklaser, og plukkingene går raskere. På Universitetet for Miljø og Biovitenskap har man enkelte år høstet 12-16 kg bær per busk. Små avlinger skyldes hos oss oftest vinterskade.

Bladlus kan være plagsom for svarthyllen på forsommeren. For økt avling bør busken beskjæres, for svarthyll vokser naturlig som et flerstammet tre. Ved beskjæring bør de kraftige opprette årsskuddene få best betingelser. Antall kraftige årsskudd som beholdes avhenger av plantens alder. Andre året beholdes 4-6 årsskudd og helt opp til 10-12 årsskudd etter 5 år. Alle greiner som er mer enn to år bør skjæres vekk, dog ikke alle helt ned til bakken, fordi det går ut kraftige årsskudd herfra. Optimalt høstetidspunkt er 10-12 dager etter at det er om lag 10 % grønne bær i størsteparten av skjermene. En regner at en svarthyll-busk i kommersiell produksjon har 12-15 års levealder.