Genmodifisering – nasjonalt regelverk og internasjonale avtaler

En forutsetning for at genmodifiserte matvarer skal kunne komme i butikkhyllene, er at de verken kan skade helse eller miljø. Dette prinsippet følges både i EU-landene og i Norge. Både nasjonale og internasjonale regler og avtaler regulerer bruk av genmodifiserte dyr, planter og bakterier i matproduksjon.

Genteknologiloven

Genteknologiloven er det viktigste verktøyet vi har i Norge for å regulere bruken av levende genmodifiserte organismer. Denne loven er i hovedsak i samsvar med reglene i EU, men inneholder et par viktige tillegg. I Norge er det satt som forutsetning at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal foregå på en etisk forsvarlig måte, være nyttig for samfunnet og i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.

Matloven

Bearbeidede genmodifiserte næringsmidler skal godkjennes etter matlovens generelle forskrift for produksjon og frambud mv. av næringsmidler. Dette regelverket inneholder de viktigste elementene fra EUs regelverk om godkjenning av genmodifiserte produkter.

De som ønsker å selge genmodifisert mat i Norge, må først søke Mattilsynet om godkjenning av produktene, også i de tilfellene hvor samme næringsmiddel allerede er godkjent i EU. Godkjenningsordningen er basert på en grundig helserisikovurdering og evt. krav om GMO-analyser som kan brukes til kontroll. Når genmodifiserte næringsmidler er godkjent, skal de i hht. merkeforskriften merkes slik at forbrukeren kan ta et informert valg. I tillegg har vi i Norge en særnorsk forskrift som forbyr genmodifiserte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens.

Finnes det genmodifisert mat i Norge?

Det har bare vært et fåtall søknader om omsetning av genmodifisert mat i Norge, men disse har blitt trukket tilbake av søker. Det er ingen genmodifiserte produkter som er godkjent på det norske markedet, og Mattilsynet har heller ikke per i dag noen søknader til behandling.

EUs regelverk for genmodifiserte næringsmidler

Med virkning fra 18. april 2004 iverksatte EU sitt nye regelverk for genmodifiserte produkter. Dette regelverket er meget omfattende og detaljert. Norge har foreløpig ikke tatt inn regelverket i norsk rett. Man har i stedet laget særnorsk regelverk i påvente av at EUs regelverk innlemmes i EØS-avtalen. EUs regelverk inneholder godkjennings- og merkekrav som er i tråd med norske krav.

FN-konvensjonen om biologisk mangfold

FN-konvensjonen om biologisk mangfold er den første globale avtalen som skal verne om mangfoldet av planter og dyr i naturen. Konvensjonen skal sikre at vi bruker naturen på en bærekraftig måte, og sørge for at fordelene ved å bruke de genetiske ressursene på kloden blir rimelig og likeverdig fordelt. Konvensjonen stiller også krav til landene om å være varsomme med bruken av bioteknologi. Norge har sluttet seg til denne avtalen.

Codex Alimentarius-kommisjonen

Dette er et FN-organ som er åpnet for alle medlemmer av Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO). Genmodifiserte matvarer er tema i Codex merkekomite, hvor Norge arbeider aktivt for en spesifikk Codex-veiledning for merking av genmodifiserte matvarer. Det er relativt store forskjeller mellom hva landene som importerer genmodifiserte produkter og de landene som dyrker GMO ønsker av merkekrav, slik at det er vanskelig å bli enige om merkeregler. Når det gjelder regler for risikovurdering av genmodifisert mat, har en Codex komité laget internasjonale retningslinjer for risikovurdering av næringsmidler fra gemodifiserte planter, dyr og mikroorganismer.

Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen)

Gjennom medlemskap i Verdens handelsorganisasjon gir Norge sin tilslutning til internasjonale avtaler om handel mellom land. Disse avtalene omfatter også genmodifiserte organismer og produkter. I dag kan Norge ikke hindre import av matvarer på grunn av en bestemt produksjonsprosess, dersom matvarene ikke utgjør en mulig helserisiko for befolkningen. Hvordan disse bestemmelsene blir tolket når det gjelder genmodifisert mat, og hva som legges i begrepet "helserisiko", vil ha betydning.

(Kilde: Brosjyren "GENmat på våre fat" - Heftet er skrevet av SNT (Mattilsynet fra 01.01.2004) i samarbeid med Forbrukerrådet, Direktoratet for naturforvaltning, Bioteknologinemnda og Sosial- og helsedirektoratet. Avdeling for ernæring. Utgitt i revidert utgave i 2001. Redigert for Internett mars 2002 og januar 2011 av Mattilsynet