Genmodifisering – nasjonalt regelverk og internasjonale avtaler

Regelverket for produksjon, import og distribusjon av genmodifiserte matvarer i Norge er i stor grad harmonisert med regelverket i EU. Det finnes i tillegg både særnorsk regelverk og flere internasjonale avtaler som har betydning.

Maiskolbe

Foto: iStockphoto

En forutsetning for at genmodifiserte matvarer skal kunne komme i butikkhyllene, er at de verken kan skade helse eller miljø. Dette prinsippet følges både i EU-landene og i Norge. Både nasjonale og internasjonale regler og avtaler regulerer bruk av genmodifiserte dyr, planter og bakterier i matproduksjon.

Matloven

Bearbeidede genmodifiserte næringsmidler skal godkjennes etter matlovens generelle forskrift for produksjon og frambud mv. av næringsmidler. Dette regelverket inneholder de viktigste elementene fra EUs regelverk om godkjenning av genmodifiserte produkter.

De som ønsker å selge genmodifisert mat i Norge, må først søke Mattilsynet om godkjenning av produktene, også i de tilfellene hvor samme næringsmiddel allerede er godkjent i EU. Godkjenningsordningen er basert på en grundig helserisikovurdering og evt. krav om GMO-analyser som kan brukes til kontroll. Når genmodifiserte næringsmidler er godkjent, skal de i hht. merkeforskriften merkes slik at forbrukeren kan ta et informert valg. I tillegg har vi i Norge en særnorsk forskrift som forbyr genmodifiserte produkter som inneholder gener som koder for antibiotikaresistens.

Genteknologiloven

Genteknologiloven er det viktigste verktøyet vi har i Norge for å regulere bruken av levende genmodifiserte organismer. Denne loven er i hovedsak i samsvar med reglene i EU, men inneholder et par viktige tillegg. I Norge er det satt som forutsetning at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal foregå på en etisk forsvarlig måte, være nyttig for samfunnet og i tråd med prinsippet om bærekraftig utvikling.

EUs regelverk for genmodifiserte næringsmidler

Med virkning fra 18. april 2004 iverksatte EU sitt nye regelverk for genmodifiserte produkter. Dette regelverket er meget omfattende og detaljert. Norge har foreløpig ikke tatt inn regelverket i norsk rett. Man har i stedet laget særnorsk regelverk i påvente av at EUs regelverk innlemmes i EØS-avtalen. EUs regelverk inneholder godkjennings- og merkekrav som er i tråd med norske krav.

FN-konvensjonen om biologisk mangfold

FN-konvensjonen om biologisk mangfold er den første globale avtalen som skal verne om mangfoldet av planter og dyr i naturen. Konvensjonen skal sikre at vi bruker naturen på en bærekraftig måte, og sørge for at fordelene ved å bruke de genetiske ressursene på kloden blir rimelig og likeverdig fordelt. Norge har sluttet seg til denne avtalen og Caratagena-protokollen under konvensjonen. Protokollen er en avtale som regulerer handel og bruk av levende, genmodifiserte organismer (GMO).

Codex Alimentarius-kommisjonen

Dette er et FN-organ som er åpnet for alle medlemmer av Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO). En tidligere Codex komité har laget internasjonale retningslinjer for risikovurdering av næringsmidler fra genmodifiserte planter, dyr og mikroorganismer, mens Codex merkekomitéen har laget en veileder for merking i tråd med Codex bestemmelser på området.

Verdens handelsorganisasjon (WTO-avtalen)

Gjennom medlemskap i Verdens handelsorganisasjon gir Norge sin tilslutning til internasjonale avtaler om handel mellom land. Disse avtalene omfatter også genmodifiserte organismer og produkter. I dag kan Norge ikke hindre import av matvarer på grunn av en bestemt produksjonsprosess, dersom matvarene ikke utgjør en mulig helserisiko for befolkningen. Hvordan disse bestemmelsene blir tolket når det gjelder genmodifisert mat, og hva som legges i begrepet "helserisiko", vil ha betydning.

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00
En bananklase