Slik foretas risikovurderinger av genmodifiserte organismer
Norge er tilsluttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dermed får Norge alle GMO-saker som søkes godkjent i EU/EØS-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer i løpet av godkjenningsprosessen.
GMOer som er godkjent for omsetning i EU kan i prinsippet omsettes i alle landene innenfor EØS-området. Norske myndigheter har imidlertid anledning til å reservere seg mot omsetning hvis det vurderes at produktet medfører risiko for helse og miljø, eller er i strid med genteknologilovens øvrige formål. For å sikre forvaltningen et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere søknadene, har Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) løpende oppdrag om å foreta risikovurderinger av genmodifiserte organismer, samt prosesserte næringsmidler og fôrvarer som søkes godkjent. VKM vurderer helse- og miljøaspekter ved disse produktene, og gir innspill til EFSA i løpet av en tre-måneders høringsperiode. I tillegg utarbeider VKM risikovurderinger i forbindelse med nasjonale sluttføringer av GMO-søknader.
Risikovurderingene fra VKM er basert på en gjennomgang av innsendt dokumentasjon fra søker som VKMs faggruppe har tilgang til via EFSA GMO Extranet, samt informasjon fra uavhengige vitenskapelige publikasjoner. Den enkelte GMO blir risikovurdert i samsvar med tiltenkt bruksområde, og i overensstemmelse med miljø- og helsekravene i norsk og internasjonalt regelverk.
Faggruppen skal ikke vurdere helse- og miljøeffekter ved dyrking og prosessering utenfor EØS-området, og det ligger heller ikke innenfor VKMs mandat å vurdere etikk, bærekraft og samfunnsnytte ved disse produktene.
I hver enkelt søknad vurderer faggruppen produsentens dokumentasjon med hensyn på karakterisering av den innsatte genkonstruksjonen, stabilitet og muligheter for molekylære endringer, samt uttrykk av de introduserte genene.
Vurdering av helserisiko
Fundamentet for helserisikovurderingene av GMO består av en sammenligning av strukturelle og funksjonelle forskjeller mellom modifiserte og umodifiserte organismer med tilsvarende genetisk bakgrunn («vesentlig likhet»). Ved påviste effekter/endringer blir det foretatt en vurdering av om dette kan medføre helsemessige konsekvenser. Det blir da utført en tradisjonell risikovurdering av den introduserte egenskapen, f.eks. et nytt protein, på lik linje med kjemiske og biologiske stoffer.
Vurdering av miljørisiko
I faggruppens miljørisikovurderinger av transgene planter vurderes det blant annet om genmodifiseringen har medført endringer i kulturplantens tilpassingsevne i form av økt persistens på jordbruksarealer, eller økt risiko for etablering av forvillede populasjoner utenfor dyrkingsområder. Videre vurderes potensialet for spredning av transgener til andre organismer, både til andre planter via pollen, frø og vegetative plantedeler, eller via ikke-seksuell spredning til bakterier. Risikovurderingen diskuterer også effekter på målorganismene for genmodifiseringen, og mulige ikke-tilsiktede effekter på andre organismer, inkludert rødlistede arter. Videre blir effekter på jordlevende organismer og jordmiljø, samt mulige miljøeffekter av endret landbrukspraksis vurdert. Det foretas også en vurdering av søkers forslag til overvåkingsplan.