Slik foretas risikovurderinger av genmodifiserte organismer

Norge er tilsluttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dermed får Norge alle GMO-saker som søkes godkjent i EU/EØS-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer i løpet av godkjenningsprosessen.

Hva er en genmodifisert organisme?

Med genmodifiserte organismer (GMO) menes enhver levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått sitt arvestoff endret ved hjelp av genteknologi. Genmodifiseringen kan bestå i at organismen får ekstra gener, at gener blir forandret eller at deler av eller hele gener fjernes. Man skiller mellom organismer som har fått tilsatt gener fra andre organismer (disse kalles transgene organismer) og organismer der et gen i organismen er endret eller fjernet.

Hvorfor lager man GMO?

Konvensjonell planteforedling baserer seg på kryssinger innen samme art eller mellom nærstående arter, og er en svært tid- og arbeidskrevende prosess. Genteknologiske metoder muliggjør kryssing av naturlige artsbarrierer slik at en kan flytte gener mellom arter i alle organismeriker: planter, sopp, bakterier, dyr og virus. Den koden som forteller hva slags protein som skal lages, er i prinsippet den samme i alle organismer. Dette er grunnen til at en bakterie er i stand til å lage for eksempel insulin fra et menneskegen, eller at en plante kan utnytte et gen fra en bakterie som fører til at planten blir motstandsdyktig mot angrep fra enkelte insekter.

GMOer som er godkjent for omsetning i EU kan i prinsippet omsettes i alle landene innenfor EØS-området. Norske myndigheter har imidlertid anledning til å reservere seg mot omsetning hvis det vurderes at produktet medfører risiko for helse og miljø, eller er i strid med genteknologilovens øvrige formål.

For å sikre forvaltningen et tilstrekkelig grunnlag til å vurdere søknadene, har Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) løpende oppdrag om å foreta risikovurderinger av genmodifiserte organismer, samt prosesserte næringsmidler og fôrvarer som søkes godkjent. VKM vurderer helse- og miljøaspekter ved disse produktene, og gir innspill til EFSA i løpet av en tre-måneders høringsperiode. I tillegg utarbeider VKM risikovurderinger i forbindelse med nasjonale sluttføringer av GMO-søknader.

Den enkelte GMO blir risikovurdert i samsvar med tiltenkt bruksområde, og i overensstemmelse med miljø- og helsekravene i norsk og internasjonalt regelverk. VKM skal ikke vurdere helse- og miljøeffekter ved dyrking og prosessering utenfor EØS-området, og det ligger heller ikke innenfor VKMs mandat å vurdere etikk, bærekraft og samfunnsnytte ved disse produktene.

Risikovurderingene fra VKM er basert på en gjennomgang av innsendt dokumentasjon fra søker som VKMs faggruppe har tilgang til via EFSA.I tillegg blir risikovurderinger fra EFSA og andre nasjonale eller internasjonale organer, og annen relevant dokumentasjon lagt til grunn for vurderingen.

Veiledningsdokumenter utarbeidet av EFSA og OECD er retningsgivende for VKMs helse- og miljørisikovurderinger av GMO, og gir også føringer for produsentene som ønsker å introdusere sine GMOer på det europeiske markedet.

I hver enkelt søknad vurderer VKM produsentens dokumentasjon med hensyn på karakterisering av de faktiske genetiske modifiseringene som har blitt gjort i GMOen; opphav og egenskaper ved innsatte gensekvenser, stabilitet og muligheter for molekylære endringer, samt uttrykk av de introduserte genene.

Vurdering av helserisiko

Fundamentet for helserisikovurderingene av GMO består av en sammenligning av strukturelle og funksjonelle forskjeller mellom modifiserte og umodifiserte organismer med tilsvarende genetisk bakgrunn («vesentlig likhet»). Dette innebærer at GMOen sammenlignes med en konvensjonell ikke-genmodifisert kontroll(er) med tilsvarende genetisk bakgrunn, og konvensjonelle referansesorter. 

Ved påviste effekter/endringer blir det foretatt en vurdering av om dette kan medføre helsemessige konsekvenser. Det blir da utført en tradisjonell risikovurdering av den introduserte egenskapen, f.eks. et nytt protein, på lik linje med kjemiske og biologiske stoffer.

Eksempler på egenskaper som skal dokumenteres er innhold av viktige næringsstoffer, vitaminer, mineraler og antinæringsstoffer. Videre blir tilstedeværelsen av de «nye» proteinene som produseres i den genmodifiserte sorten vurdert, og hvorvidt disse proteinene kan ha toksiske eller allergene egenskaper. Det er også krav om kontrollerte 90-dagers fôringsstudier for å avdekke eventuelle ukjente (negative) helseeffekter.

Vurdering av miljørisiko

I VKMs miljørisikovurderinger av genmodifiserte planter vurderes det blant annet om genmodifiseringen har medført endringer i kulturplantens tilpassingsevne i form av økt persistens på jordbruksarealer, eller økt risiko for etablering av forvillede populasjoner utenfor dyrkingsområder. Videre vurderes potensialet for spredning av transgener til andre organismer, både til andre planter via pollen, frø og vegetative plantedeler, eller via ikke-seksuell spredning til bakterier. VKM vurderer også effekter på målorganismene for genmodifiseringen, og mulige ikke-tilsiktede effekter på andre organismer, inkludert truede (rødlistede) arter. Videre blir effekter på jordlevende organismer og jordmiljø, samt mulige miljøeffekter av endret landbrukspraksis vurdert. Det foretas også en vurdering av søkers forslag til overvåkingsplan.

Helhetsvurdering

Til slutt gjør VKM en helhetsvurdering av om den aktuelle GMOen kan tenkes å utgjøre en helse- eller miljømessig risiko om den ble godkjent til bruk på det norske markedet. 

 

Ansvarlig: Vitenskapskomiteen for mattrygghet Kontakt: 21 62 28 01
En bananklase