Merking av ferdigpakket brød

Forbrukere kan få opplysninger om forholdet mellom ingrediensene i brød, siden de skal angis i fallende rekkefølge etter vekt. Brødene skal altså inneholde mest av det som står først i ingredienslisten og minst av det som står til slutt.

Brød skåret i skiver.

Foto: iStockphoto

Kravene om merking med ingrediensliste – varens sammensetning – er gitt i matinformasjonsforskriften. Regelverket har også bestemmelser om å merke med prosentvis innhold av ingredienser eller kategorier av ingredienser som fremheves i tekst eller illustrasjoner - såkalt mengdeangivelse av ingredienser. Mengden av en ingrediens (f.eks. linfrø) eller en kategori av ingredienser (f.eks. helkorn) skal angis dersom den fremgår av betegnelsen (f.eks. linfrøbrød, helkornbrød). Mengdeangivelse kreves også hvis en ingrediens eller ingredienskategori fremheves i ord, bilder eller grafikk. For eksempel bilde eller tegning av en type korn, og utrykk som "med solsikkefrø".

Mengdeangivelse av en ingrediens kan også kreves hvis betegnelsen på matvaren vanligvis forbindes med ingrediensen. Eksempel på en slik betegnelse er grovbrød, hvor grovt mel (sammalt mel, hele korn eller kli) er hovedingrediensene. Mattilsynet har vurdert at brød kan kalles grovbrød når over halvparten av melblandingen er grovt mel (sammalt mel, hele korn eller kli). Bruker man betegnelsen grovbrød på et mindre grovt bakverk brød er det villedende.

Betegnelse og villedning

Matvarens betegnelse skaper forventninger om egenskaper ved produktet. Hvis betegnelsen gir forbruker feil forventning til hva slags egenskaper eller innhold produktet har, kan det være i konflikt med matinformasjonsforskriften som forbyr villedende merking.

Holdbarhet

Baker- og konditorvarer som normalt forbrukes innen 24 timer etter fremstilling, er unntatt fra kravet om holdbarhetsmerking. Alle andre baker- og konditorvarer skal merkes med holdbarhetsdato.

Noen produkter fryses etter fremstilling og passerer gjennom en ubrutt frysekjede frem til detaljleddet for så å selges i tint tilstand. Detaljisten merker da produktet med holdbarhetsdato ut fra de forutsetninger som er satt fra produsent.

Allergi

Forbrukere med allergi har et ekstra informasjonsbehov. Det er krav om mer utfyllende ingrediensmerking og ekstra merkekrav  for visse allergene ingredienser.

Allergenene skal være framhevet i ingredienslisten, for eksempel med fet skrift, kursiv skrift eller understreket skrift, slik at de blir mer synlige. Merkingen av allergener skal skille seg ut fra andre opplysninger i ingredienslisten.

Det er laget en liste over de 14 vanligste allergenene som ALLTID skal merkes. Listen er felles for Norge og EU, og gjelder all mat som omsettes, både ferdigpakket og ikke ferdigpakket.

Eksempler:
Glutenholdig korn skal angis med betegnelsen på kornslaget, som for eksempel i hvetemel og rugmel.

Tilsetningsstoffer skal merkes med en klar angivelse av ingrediensen den er framstilt av, for eksempel E 322 (soyalecitin).

Les mer14 kategorier allergene ingredienser som alltid skal merkes

Næringsdeklarasjon

De aller fleste ferdigpakkede matvarene skal merkes med næringsdeklarasjon fra 13. desember 2016. Noen produsenter merker allerede produktene med næringsdeklarasjon, enten frivillig eller på grunn av krav i annet regelverk. Disse må følge de nye kravene i matinformasjonsforskriften.

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00

Mer hos oss

Merking av mat

Logo Nøkkelhullet