Merking av søtstoffer

Søtstoffer er en kategori tilsetningsstoffer, som gir næringsmidler søt smak. Lurer du på om produkter du kjøper i butikken inneholder søtstoffer må du sjekke merkingen. I Norge skal alle tilsetningsstoffer være merket, både i ferdigpakkete varer og i produkter i løs vekt. Søtstoffer krever også spesialmerking.

Søtstoffer erstatter sukker i mat (inkludert ingredienser med høyt innhold av mono- disakkarider slik som sirup og honning). Det er tohovedårsaker til at næringsmiddelprodusenter ønsker å erstatte sukker: 1. ønske om å redusere matvarens energiinnhold 2. ønske om å gjøre matvaren mer tannvennlig.

Det finnes to kategorier søtstoffer

"Svakt søtende søtstoffer": Her inngår for eksempel alle sukkeralkoholene: sorbitol (E420), xylitol (E967), isomalt (E953), mannitol (E421), laktitol (E966) og maltitol (E965). De har omtrent samme søtningsgrad som sukker, brukes i nesten samme mengde og inneholder nesten like mye energi. Bakterier i munnhulen kan imidlertid ikke bryte ned disse stoffene til syre, slik som for sukker, og stoffene er derfor mer tannvennlige. Et høyt inntak kan virke avførende.

"Sterkt søtende søtstoffer": Disse søter fra 30-3000 ganger mer enn sukker. Stoffene gir enten nesten ikke energi, eller de brukes i så små mengder at de ikke tilfører produkter noe energi av betydning. Det er vanlig å bruke flere stoffer i kombinasjon for å gi en god smak på næringsmidlene.

Eksempler på slike stoffer er:

  • Sakkarin og sakkarinater (E954) - 300-500 ganger søtere enn sukker.
  • Cyklaminsyre og cyklamater (E952) - 30-35 ganger søtere enn sukker.
  • Acesulfam K (E950) - 130-180 ganger søtere enn sukker.
  • Aspartam (E951) - 150–200 ganger søtere enn sukker.
  • Sukralose (E955) - Ca 600 ganger søtere enn sukker.

Merking av søtstoffer i matvarer

For å unngå bruk av lange, ofte svært kompliserte navn, er det utviklet et kodesystem for tilsetningsstoffer. Koden består av et spesielt nummer for hvert enkelt stoff, brukt sammen med en «E». Bokstaven «E» stammer fra EUs kodesystem.

Foruten navn eller kodenummer skal alle tilsetningsstoffer merkes med en klassebetegnelse som viser funksjonen tilsetningsstoffet har i matvaren f eks enten ”søtstoff: sukralose” eller ”søtstoff: E955”.

Dersom produktet inneholder søtstoffet aspartam skal det også merkes med ”inneholder en fenylalaninkilde”. Mennesker med den sjeldne sykdommen, Føllings sykdom (PKU) tåler ikke dette. Produkter som inneholder mer enn 10 prosent sukkeralkoholer skal i tillegg merkes ”Kan virke avførende ved stor inntak”.

I tillegg skal alle produkter som inneholder søtstoffer merkes med at de inneholder søtstoffer i tilknytning til varebetegnelsen.

De fleste europeiske land bruker et felles merkesystem som krever at tilsetningsstoffer skal merkes på matvarens emballasje. I Norge er det også krav om at tilsetningsstoffene i uemballerte matvarer skal merkes. Informasjonen gis ved hjelp av skilt eller oppslag i tilknytning til produktet eller muntlig på forespørsel.

”Bordsøtningsmidler”

Søtstoffer solgt til forbruker, som for eksempel suketter, skal i tillegg til de generelle merkekravene også ha bruksanvisning dersom det er fare for at produktet kan brukes feil.

Søtstoff ikke tillatt i mat til barn under tre år

Det er ikke tillatt å tilsette søtstoffer i næringsmidler som markedsføres til barn under tre år.

Hvorfor brukes sukker?

Når man skal se på hvorfor søtstoffer brukes må vi også se på hvorfor sukker brukes i næringsmiddelproduksjon:

  • Sukker brukes for å gi en smak. Sukker har en ren søt smak som oppfattes som behagelig.
  • Sukker er en smaksforsterker. Dvs at den fremhever andre ingrediensers aroma.
  • Sukker gir konsistens til produktet.
  • Ved bestemte konsentrasjoner har det konserverende effekter.

Søtstoffer derimot har kun søt smak. Derfor må ofte de andre egenskapene til sukker erstattes av enten andre ingredienser eller tilsetningsstoffer.

Risikovurderinger

Alle tilsetningsstoffer, herunder søtstoffer, må godkjennes før de kan brukes i mat. Før en godkjenning kreves det en risikovurdering av et uavhengig ekspertorgan. Norge har et EØS-harmonisert regelverk og det er European Food Safety Authority som gjennomfører risikovurderingene.

Risikovurderingen er en kritisk gjennomgang av den dokumentasjon søker fremlegger. Det kreves dokumentasjon på renhet og identitet av stoffet, og forsøk som viser metabolisme i kroppen og eventuelle kroniske effekter, effekt på arvemateriale, effekt på reproduksjon og foster. Da det stort sett er dyreforsøk som er brukt legger man inn en sikkerhetsmargin for å veie opp for forskjell mellom dyr og mennesker ved vurderingen av forsøkene. Ut i fra dette bestemmes en verdi for akseptabelt daglig inntak (ADI), som er den mengden et menneske kan spise hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade basert på de data man kjenner.

Når et stoff har en ADI verdi, settes det mengdebegrensning for bruk av stoffet i mat som skal sikre at denne verdien ikke overskrides. Mattilsynet har utført flere undersøker av hvor mye forbruker får i seg av stoffene for å se om regelverket beskytter forbruker godt nok.

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00
Logo Nøkkelhullet