SIFO-rapport om sunnhetsmerking:

Nøkkelhullet kan være til stor hjelp

Ikke-vestlige innvandrerkvinner er positive til sunnhetsmerking på matvarer. Det viser en rapport Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har gjort for Mattilsynet.

Matvarer merket med Nøkkelhullet.

 Foto: Mattilsynet

Innvandrerkvinnene er opptatt av at maten skal være sunn, og de handler mange matvarer fra produktgruppene Nøkkelhullet omfatter.

Rapporten Ikke vestlige forbrukere og sunnhetsmerking av næringsmidler er skrevet av Gun Roos og Mari Rysst. Den er basert på observasjoner i dagligvarebutikk og kvalitative intervjuer med ti innvandrerkvinner i Alna bydel i Oslo. Målet med studien var å se hva Nøkkelhullet kan bety for matvalg og handlevaner hos innvandrerkvinner.

Viktige innspill

Undersøkelsen viser at det hovedsakelig er kvinnene som står for handling og matlaging. Deltakerne mener helsestasjoner, sykehus og møteplasser i bydelen kan være gode arenaer for dialog og kostholdsinformasjon. De nevner norskkurs, plakater, reklame rett i postkassen og TV som steder de mener det er naturlig å få opplysninger om sunnhetsmerket Nøkkelhullet. Kvinnene sier at de sprer informasjon og oppskrifter videre til andre kvinner.

- Dette er viktige innspill som vi vil ta hensyn til når vi planlegger informasjonstiltak i forbindelse med Nøkkelhullet, sier seniorrådgiver Anniken Owren Aarum i Helsedirektoratet.

Sunnhet og pris

Kvinnene i undersøkelsen opplyser at de handler melk, brød og fersk frukt og grønnsaker flere ganger i uken i nærbutikken. De handler på rutine og ser på pakningen etter holdbarhet og pris. Mange av dem svarer at de velger mat ut fra sunnhet og kvalitet fremfor pris. De fleste assosierer sunn mat med frukt, grønnsaker og fisk, og de tenker at sunn mat ikke inneholder for mye fett.