Er det ikke usolidarisk å støtte økologisk landbruk?

Å, dette er et tema som engasjerer oss masse, masse! Og det er så viktig, både relatert til økologisk landbruk, men også relatert til alle andre aspekter av vår eksistens, fra hvordan vi oppfører oss som enkeltpersoner til hvordan samfunn lokalt og globalt er organisert.

Du spør egentlig om hva slags produksjonssystem det er mest solidarisk å støtte. I diskusjonen "Kan økologisk landbruk fø verden?" kan det virke som om vi har et utgangspunkt med bare "fryd og gammen", men der vi altså kan frykte storstilt sult dersom vi nærmer oss økologiske produksjonsmetoder. Slik er det jo ikke.

I følge FAO (FNs mat- og landbruksorganisasjon) er det over 850 millioner mennesker i verden som ikke får nok mat. FAO sier samtidig at det er nok mat i verden, problemet er at den ikke er tilgjengelig for de som trenger den. Og sjøl om bruken av kjemiske innsatsfaktorer har økt de siste åra, har produktiviteten i landbruket gått ned. FAO peker også på at det industrialiserte matvaresystemet har miljømessige (jorderosjon, forurensing av grunnvann, forsaltning av jordsmonn m.m.) og sosiale kostnader som truer matvaresikkerheten.

Vi viser til FAOs arbeid med dette temaet og konferansen i mai i fjor som oppsummerte omfattende studier gjort av et bredt sammensatt forskerteam. Bioforsk Økologisk har gitt ut en rapport på norsk som oppsumerer arbeidet til FAO: Økologisk landbruk og matvaresikkerhet

Konklusjonen er at produktiviteten i mange områder vil øke dersom man tar i bruk økologiske dyrkingsmetoder. I en del vestlige land, der produksjonsnivået ved hjelp av kjemiske innsatsfaktorer ligger på et kunstig høyt nivå, vil produksjonen derimot gå ned. Men i sum vil den globale produksjonen være tilstrekkelig, samt at distribusjonen/tilgjengeligheten for folk med lav kjøpekraft vil være bedre ved økologiske landbruksmetoder. Vårt svar er derfor at det er solidarisk å støtte utviklingen av et mer bærekraftig landbruk. Det er økologisk landbruk et bidrag til.