Mer plass og bruk av uteareal i økologisk husdyrproduksjon

Regelverket for økologisk dyrehold gir grunnlag for bedre dyrevelferd, med krav om mer plass, frisk luft, gress og mosjon. Her får du en oversikt over forskjeller i dyrevelferd og dyrehelse mellom økologisk og konvensjonell produksjon.

To grisunger i en blomstereng

For økologisk gris gir spesielt tilgang til uteareal og gras, bedre dyrevelferd og dyrehelseFoto: Colourbox.com

Om kunnskapsoppsummeringen av økologi

  • Ser på hvordan økologisk mat og produksjon virker inn på helsen til både folk, dyr og planter
  • Utført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM), på oppdrag fra Mattilsynet
  • Bygger på nasjonal og internasjonal forskning av betydning for norske forhold
  • Mattilsynet vil bruke rapporten til å gi forbrukerne bedre informasjon, veilede næringen og som grunnlag i det nasjonale og internasjonale regelverksarbeidet

Debio kontrollerer

Alle økologiske produsenter får kontroll fra Debios revisorer minst en gang hvert år. For kontroll av dyrevelferden blir det benyttet en detaljert sjekkliste.

Oversikten er basert på en kunnskapsoppsummering om økologisk mat og produksjon laget av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM, 2014), på oppdrag fra Mattilsynet. I Norge finnes det få studier som ser på praktisk drift i økologiske og konvensjonelle dyrehold, så VKM har vurdert forskjellene med utgangspunkt i regelverket.

Forskjeller i dyrevelferd mellom økologisk og konvensjonell produksjon:

  • Det er størst forskjell i dyrevelferd og dyrehelse for økologiske kyllinger og verpehøner. Økologisk drift gir positiv effekt fordi dyra har mer plass og tilgang på uteareal, får gras og naturlig lys. For økologisk kylling benyttes det i tillegg saktevoksende raser.
  • For økologiske storfe gir økt tilgang til beiter og uteområder, bruk av gruppebinger for kalver og bedre plass for storfe i vekst, bedre dyrevelferd.
  • Kravet i økologisk drift om at mor og kalv skal gå sammen kan ha positiv effekt på dyrevelferden, men forutsetter kontroll med hygiene og at kalven får nok råmelk.
  • For økologiske sau og geiter er forskjellen liten, men bedre plass gir mer synkronisert atferd, mer hviletid og mindre stress.
  • For økologisk gris gir spesielt tilgang til uteareal og gras, bedre dyrevelferd og dyrehelse.
  • Rapporten viser til at tilgang til uteareal kan innebære en større risiko for parasitter, sykdom og rovdyrangrep.
  • Vurdering av økologisk birøkt som helhet var ikke med i oppdraget til VKM, men de ble bedt om å vurdere to konkrete driftsforhold. Mangel på bruk av pollenerstatning og et mulig forbud mot kaustisk soda som desinfiseringsmiddel, vil kunne virke negativt på dyrevelferden i produksjonen.

Økologiske dyr er ikke mer syke

Det ser i hovedsak ikke ut til å være forskjell på hvor ofte dyr i økologiske og konvensjonelle besetninger blir syke. VKM har sett på helseregistreringer i Norge for melkekuer i 2013, og her er det lavere medisinbruk hos økologiske dyr. Helseregistreringene viste at økologiske besetninger har lavere ytelse, kyrne blir eldre, har mindre jurbetennelse (14 prosent mot 21,6 prosent), mindre reproduksjonsbehandlinger (3,6 prosent mot 9,5 prosent) og noe mer melkefeber (5,5 prosent mot 4,2 prosent). Dette er sammenfallende resultater med Danmark, og årsaken kan være at de økologiske kyrne får mer gress samtidig som de produserer mindre melk. Rapporten viser ikke til tilsvarende helseregistreringer for øvrige husdyrslag.

I økologisk dyrehold er det tillatt å benytte de samme legemidlene som til konvensjonelle produksjonsdyr, men det er krav om at produktene holdes tilbake fra butikk dobbelt så lenge, i tillegg til en begrensning i antall behandlinger. I regelverket står det at alternative legemidler er å foretrekke, men med forutsetning av effektiv virkning på sykdommen som skal behandles. Rapporten viser til at det er lite bruk av alternative legemidler, både i økologisk og konvensjonell produksjon. Det er få studier på dette området, og i studiene som finnes er det ikke påvist effekt av å bruke alternative legemidler.

Viktig med god kontroll på utearealet

Økologiske dyr får gå mer ute og på beite enn konvensjonelle produksjonsdyr. Forskjellen er størst for økologiske griser og fjørfe, som i motsetning til hovedandelen av dyra i konvensjonell produksjon, også skal ut og lufte seg. Siden økologisk produksjon innebærer at dyra er mer ute, peker rapporten på at økologiske dyr kan være mer utsatt for parasitter, sykdom og rovdyrangrep. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon på at dette er et problem i Norge. I Norge er det lav forekomst av sykdomsframkallende bakterier hos både tamme og ville dyr. Også klimaet i Norge gjør at slike bakterier ikke trives. Frittgående, økologiske høner som går ute, har lik dødelighet som konvensjonelle høner som går fritt inne. Dette kan tyde på at bruk av uteareal fungerer godt i økologisk produksjon i Norge.

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00
En bananklase