Økologisk melk - hva er egentlig forskjellen?

Ei ku som produserer økologisk melk, spiser mer rødkløver enn sine medsøstre i konvensjonelle gårdsdrift. Det gir utslag i fettsammensetning og høyere innhold av såkalte omega 3 –syrer.

Glass med melk

Foto: iStockphoto

Innen melkeproduksjon er det klare regler og forskrifter for hva som skal til for å kunne kalle melk økologisk. Bonden må etterfølge visse krav.

- Økologisk melkeproduksjon er basert på noen ideelle målsettinger regulert etter et regelverk, som gjør at produksjonen skiller seg fra konvensjonell produksjon. Et av hovedkravene er at det skal være minst 60 prosent grovfôr i fôrrasjonen hele tiden, og dermed en mindre andel kraftfôr. Dyrene skal være mye ute på beite. Det sier Håvard Steinshamn som er forsker hos NIBIO økologisk på Tingvoll. Han forsker blant annet på sammenhengen mellom fôr og produktkvalitet hos drøvtyggere.

Steinshamn påpeker at det er begrensninger på hvor mye fôr det er lov å kjøpe inn, siden hovedvekten skal være på gården, noe som setter begrensninger på hvor stor buskap bonden kan ha i forhold til areal.

- Når du dyrker fôr til økologisk melkeproduksjon er det i stor grad basert på bruk av engbelgvekster, og kløver er svært viktig siden denne planten får det den trenger av nitrogenforsyning fra lufta og dermed klarer seg selv. Det er ikke lov å bruke kunstgjødsel, så både hvitkløver og rødkløver er sentrale i fôret, sier forskeren.

 RødkløverLavere ytelse

Rødkløver og hvitkløver har andre egenskaper enn gress, som er hovedbestanddelen av grovfôret til kyr i konvensjonell produksjon. På beitet vil det sannsynligvis også vokse andre vekster, både planter, urter og ugress, som igjen kan påvirke innholdsstoff og smaken, siden det ikke er lov med sprøytemidler.

Steinshamn forteller at kraftfôret som kjøpes også skal være produsert økologisk, noe som innebærer at det er få slag tilgjengelige. Dette kraftfôret har en annen sammensetning enn kraftfôr brukt i konvensjonell produksjon, sier han.

Man har studert og sammenlignet ytelse, og resultatene viser at det er lavere ytelse per ku innen økologisk produksjon, noe som skyldes en høyere andel grovfôr og mindre kraftfôr.

- Kraftfôr fører til at kyrne spiser mer, får høyere energi og dette gir selvfølgelig utslag i produksjonen. Regulering rundt selve produksjonen av grovfôret gjør også at bonden kan ha færre dyr, fortsetter forskeren.

Ulike fettsyrer

Steinshamn har hatt ansvar for en norsk studie som blant annet så på hvilke effekter grovfôrtype hadde på økologisk og konvensjonell melkeproduksjon og melkekvalitet. Studien så spesielt på hvordan grovfôret påvirket sammensetningen av fettsyrene i melka.

Det kan diskuteres hvilken melk som er best å drikke ut i fra et helsemessige aspekt, men dette ønsker ikke forskeren å mene noe om.

Når det gjelder selve sammensetningen av melka, så er det fett, protein, laktose og vann som er hovedingrediensene, og disse er omtrent det samme innholdsmessig i både konvensjonell og økologisk melk. Det er tre grupper fett, mettet enumettet og flerumettet. Helsedirektoratet anbefaler å minske inntaket av mettede fettsyrer, og sikre tilstrekkelig inntak av flerumettede omega-3 og omega-6 fettsyrer, særlig n-3 fettsyrer fra planteoljer og marint fett. Noen enumettede fettsyrer har en nøytral verdi sett i forhold til helse, mens andre regnes som gunstige. Det som skiller disse to melketypene fra hverandre er hva slags fett som finnes i melka.

- Innholdet av flerumettede fettsyrer i melk er generelt lavt, og samlet innhold er relativt likt i økologisk og konvensjonell melk. Men de flerumettede omega 3 fettsyrene, som blir regnet som særlig gunstig, er høyere i økologisk melk. Dette viser både norske og utenlandske studier, sier Steinshamn.

Det er fôrrasjonen som er årsaken til dette, mer grovfôr gir denne effekten og da spesielt rødkløver. På den andre siden viste den norske studien at konvensjonell melk inneholder mindre mettede fettsyrer, og har en høyere andel enumettet fett.

Planteøstrogen

I den økologiske melka har man funnet en mye høyere andel planteøstrogen, som også skyldes rødkløver. Planteøstrogen har en kjemisk oppbygning som ligner menneskelig østrogen, men man er usikker på den helsemessige effekten. Det man vet er at det er mye planteøstrogen i soya, som brukes mye i kosten i asiatiske land, og her er det liten forekomst av beinskjørhet og enkelte kreftformer, sier Steinshamn.

Av: Gry Hartvigsen, NIBIO

Ansvarlig: NIBIO Kontakt: 03246
En bananklase