Tilsetningsstoffer

Kort om tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffer er en fellesbetegnelse på stoffer som blir tilsatt maten blant annet for å forlenge holdbarheten, gi en bestemt konsistens eller et mer tiltalende utseende.

Alle tilsetningsstoffer som skal brukes i Norge, må være godkjent av Mattilsynet.

Det er satt grenser for hvor store mengder av et tilsetningsstoff det er tillatt å bruke i matvarer.

Alle stoffene er vurdert ut fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren.

Jellybeans i ulike farger.

Foto: iStockphoto

Hva er tilsetningsstoffer?

Tilsetningsstoffer er en gruppe ingredienser som er nøye regulert. De godkjennes før bruk, har detaljerte bruksbetingelser og spesifikke merkekrav.

Foto: Mattilsynet


Tilsetningsstoffene tilsettes mat og drikke for å oppfylle et bestemt teknologisk behov. Behovet kan oppstå under produksjon, pakking, transport, lagring og salg. Tilsetningsstoffer skal ha effekt på mat, og ikke i forbruker.

Tilsetningsstoffene kan deles inn i fire hovedgrupper:

  • konserveringsmidler og antioksidanter
  • fargestoffer
  • søtstoffer
  • andre

Hovedgruppene betegner funksjonen i maten. Under hovedgruppene er det mindre og mer spesifikke grupper. Det gjelder spesielt i gruppen "diverse".

Konserveringsmidler og antioksidanter

Konserveringsmidler forlenger næringsmidlers holdbarhet ved å hemme forringelse forårsaket av mikroorganismer som bakterier, mugg og gjær. Mat skal kunne transporteres og oppbevares en periode uten å bli bedervet.

Antioksidanter forlenger næringsmidlenes holdbarhet ved å beskytte dem mot forringelse forårsaket av oksidering, som for eksempel harskning av fettstoffer og misfarging av tørket frukt og syltetøy.

Fargestoffer

Fargestoffer er stoffer som gir næringsmiddelet farge, eller som gir det tilbake dets opprinnelige farge. En del produkter er fargeløse og tilsettes fargestoffer for å få et mer tiltalende utseende. Andre produkter varierer i farge med årstiden, hvor i verden det er produsert eller de kan få forringet farge under transport. Produsentene ønsker som regel å tilby et produkt som ser likt ut hele tiden, og kan av og til bruke fargestoffer for å oppnå dette.

Søtstoffer

Søtstoffer gir næringsmiddelet søt smak.

Her inngår for eksempel alle sukkeralkoholene (sorbitol, xylitol, isomalt, mannitol, laktitol og maltitol). De har omtrent samme søtningsgrad som sukker, brukes i nesten samme mengde og inneholder nesten like mye energi. Bakterier i munnhulen kan imidlertid ikke bryte ned disse stoffene til syre, slik som for sukker, og stoffene er derfor mer tannvennlige. Et høyt inntak kan virke avførende.

Andre søtstoffer søter fra 30-3000 ganger mer enn sukker. De gir enten nesten ikke energi, eller de brukes i så små mengder at de ikke tilfører produkter noe energi av betydning. Det er vanlig å bruke flere stoffer i kombinasjon for å gi en god smak på næringsmidlene.

Andre tilsetningsstoffer

Dette er en stor gruppe med forskjellige tilsetningsstoffer. Enkelte tilsetningsstoffer har en bestemt effekt i næringsmidler. Andre kan ha ulik teknologisk funksjon avhengig av type næringsmiddel eller produksjonsbetingelser som temperatur og pH. Produsenten må definere hva som er hovedhensikten med tilsetningen.

Konsistensmidler

Emulgatorer er stoffer som gjør det mulig å danne en homogen blanding av to eller flere ikke-blandbare faser som olje og vann. Uten emulgatorer som lecitin (E322) ville man ikke kunne produsere produkter som majones industrielt.

Fortykningsmidler og geleringsmidler er stoffer som øker et næringsmiddels viskositet, dvs gjør det mer tyktflytende. I Norge er det vanlig å bruke mindre sukker enn i andre land i Europa. Derfor brukes pektin (E440) for at ikke syltetøyet skal bli rennende.

Fuktighetsbevarere beskytter maten mot uttørking.

Fyllemidler gir fylde uten å øke energiinnholdet i matvaren. Brukes i søtstoffer for å forenkle doseringen.

Konsistensmidler holder bl.a. bearbeidede frukter sprø.

Modifiserte stivelser brukes i matvarer fordi de blant annet tåler temperaturendringer uten å miste evnen til å binde væske.

Stabilisatorer er stoffer som gjør det mulig å opprettholde næringsmidlers fysisk-kjemiske tilstand, eller som stabiliserer, bevarer eller forsterker fargen. Et eksempel er johannesbrødkjernemel (E410), som gjør at is tåler temperaturendringer bedre.

Diverse tilsetningsstoffer

Antiklumpemidler begrenser pulverprodukters tendens til å klumpe seg sammen.

Drivgasser er gasser som brukes til å presse næringsmidler ut av beholdere, for eksempel dinitrogenoksid (E942) til krem fra sprayflaske.

Hevemidler er for eksempel natriumhydrogenkarbonat (E500) – bedre kjent som natron, og ammoniumhydrogenkarbonat (E503) – bedre kjent som hjortetakksalt.

Melbehandlingsmidler forbedrer melets bakeegenskaper.

Overflatebehandlingsmidler gir matvaren et skinnende utseende eller et beskyttende lag, for eksempel karnaubavoks (E903) til sitrusfrukter.

Skumdempendemidler brukes for å begrense eller forhindre skumming.

Smaksforsterkere forsterker matvarens egen smak eller aroma for eksempel mononatriumglutamat (E621).

Smeltesalt brukes i smelteoster for å binde vann og fordele fett.

Surhetsregulerende midler er stoffer som brukes til å endre eller regulere matens surhetsgrad eller alkalitet, for eksempel melkesyre (E270).

 

Se også Livsmedelsverket - søk E-nummer

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00
iStockphoto