Aspartam

Stoff: aspartam (E951).

Aspartam er et tilsetningsstoff som fremstilles syntetisk av to naturlig forekommende aminosyrer, asparaginsyre og fenylalanin. Aspartam brukes som et søtstoff i en rekke næringsmidler inkludert suketter. Det tilhører kategorien ”sterkt søtende stoffer” ettersom det søter cirka 200 ganger mer enn sukker, og brukes derfor i lettprodukter i stedet for sukker for å gi en søt smak uten at det gir noen særlige kalorier. Stoffet brytes ned, og mister sin søtende effekt, ved sterk oppvarming og egner seg derfor dårlig til mat som skal bakes, kokes eller på annen måte utsettes for høye temperaturer.

I likhet med alle tilsetningsstoffer som er tillatt å bruke i Norge og EU er aspartam grundig risikovurdert. Ettersom dette regelverket er EØS basert blir alle risikovurderinger utført av EUs vitenskapskomité for mattrygghet, EFSA. Aspartam skal nå risikovurderes på nytt, med frist 31.7.2012, i forbindelse med et revurderingsprogram for alle godkjente tilsetningsstoffer. Sluttdato for hele revurderingsprogrammet er satt til 2020.

Aspartam har flere ganger vært i søkelyset som mistenkt for en rekke uheldige effekter i mennesker, blant annet at det er kreftfremkallende. Flere forsøk som konkluderer med dette er blitt publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Når slike studier publiseres sendes disse til EFSA for vurdering. Da vurderes selve gjennomføringen av studien og resultatene. Dersom studien er utført i henhold til internasjonalt aksepterte retningslinjer vurderes konklusjonene som pålitelige og tas hensyn til i en samlet risikovurdering.

Senest i mars 2011 kom det to nye artikler som antydet at aspartam kan medføre negative helseeffekter. I likhet med tidligere artikler har disse to blitt vurdert av EFSA til å ikke gi grunnlag for å endre ADIen (akseptabelt daglig inntak, den dosen man kan innta hver dag gjennom et helt liv uten å ta skade av det). VKM - EFSA har gjennomgått to nye studier av kunstige søtstoffer

Årsaken til at denne forskningen ikke aksepteres er at EFSA har avdekket betydelige svakheter i gjennomføring av forsøkene og tolkning av resultatene. Eksempler på dette er at det er høy sykdomsfrekvens hos alle dyrene, inkl kontrollgruppene, og at selv om det ikke er sammenheng mellom dosene med aspartam som gis og effektene som ses i dyrene, konkluderes det likevel med at aspartam er årsak til effektene.

I tillegg til at EFSA vurderer alle nye vitenskapelige artikler som kommer om aspartam, ble det i 2009 også nedsatt en gruppe med nasjonale eksperter (inkl norsk representant) som skulle gjennomgå alt tilgjengelig vitenskapelig materiale som finnes om aspartam, med spesielt fokus på å også vurdere innrapporterte enkelt tilfeller av helseeffekter på mennesker (”case reports”). Det viste seg imidlertid å være umulig å trekke noen vitenskaplige funderte konklusjoner fra slike ”case reports” pga den svært sprikende kvaliteten på datamaterialet. Det britiske Food standards agency (FSA) har som en respons på dette initiert et forskningsarbeid, en dobbel-blind undersøkelse, som har som mål å finne ut om mennesker opplever ubehag ved inntak av aspartam. Denne undersøkelsen er ikke ment å se på langtidseffekter, men å se på effekter som har blitt rapportert inn i slike ”case reports” (ubehag, kvalme, hodepine osv). FSA håper å publisere resultater fra denne undersøkelsen i løpet av 2011. FSA - T01054: Determining reactions to aspartame in subjects who have reported symptoms in the past compared to controls: a pilot double blind crossover study

Inntil videre står konklusjonen fra EFSAs siste fulle risikovurdering av aspartam, i 2002, fortsatt ved lag: såfremt inntaket er innenfor 40 mg per kilo kroppsvekt per dag skal ikke stoffet medføre helseskade. De inntaksvurderinger som er gjort av stoffet i Norge viser at inntaket ligger godt innenfor denne grensen.

Det ligger mye og detaljert informasjon om VKM og EFSA sitt arbeid med vurdering av aspartam på VKM og EFSA sine nettsider:
VKM - Risikovurderinger
EFSA - Aspartame

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00