E-nummer skulle gjøre det enklere for forbrukere

Ordet ”E-stoffer” har for mange fått en negativ betydning. Målet da EU laget E-nummersystemet var å gjøre det enklere for forbrukere å vite hvilke stoffer som var tilsatt i maten, og å gi trygghet for at stoffet var risikovurdert og godkjent.

Foto: Mattilsynet

Grupperes etter stoffenes funksjon

Regelen er at tilsetningsstoffene nummereres etter hva slags gruppe de tilhører:

  • Fargestoffer fra 100-199
  • Konserveringsmidler fra 200-299
  • Antioksidanter fra 300-399
  • Konsistensmidler fra 400-499

Nummerering fra 500 og oppover omfatter andre tyåer tilsetningsstoffer, f,eks søtstoffer (fra 950).

EUs hensikt med å opprette E-kodenøklene i 1995 var å gjøre det enklere å regulere tilsetningsstoffene. Et stoff får E-nummer etter at det er vurdert og godkjent, så ideen var at når man så et produkt med et E-nummer skulle man vite at dette var et godkjent stoff. Målet var også å gjøre det enklere å merke tilsetningsstoffene. Det er derfor litt synd at en del oppfatter E-navnene som noe skummelt.

Frykten for ”E-stoffer” har gjort at en del produsenter går over til å merke produktene med de kjemiske betegnelsene istedenfor å bruke E-kodene. Dette gjør det vanskeligere for forbrukere å vite hvilke tilsetningsstoffer som er i maten fordi de kjemiske navnene er vanskeligere å huske. I tillegg kan de skrives på flere forskjellige måter, i motsetning til E-numrene som er entydige.

Det er opp til produsentene selv å velge om de vil bruke E-kodene eller de kjemiske navnene i innholdsfortegnelsen. Det er imidlertid krav om at de kjemiske navnene skal staves på norsk eller en stavemåte som ligner norsk (for eksempel svensk eller dansk).

Tilsetningsstoffer skal ikke være helseskadelig i de mengder som er tillatt i et normalt kosthold. De er tilsatt med hensikt, og er kun godkjent i mengder som skal være helsemessig trygt.                                   

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 06040