Helsefrykt og helsefare ved tilsetningsstoffer

Først og fremst er frykten for tilsetningsstoffer knyttet til allergireaksjoner og kreft. Enkelte mener også at det er en sammenheng mellom tilsetningsstoffer og hyperaktivitet hos barn.

Det finnes mange publiserte studier som "beviser" skadevirkninger av tilsetningsstoffer. Myndighetene gjennomgår disse for å undersøke hvorvidt de publiserte studiene gir behov for en reevaluering av stoffenes helserisiko.

Kan vi få kreft av tilsetningsstoffer?

Enkelte tilsetningsstoffer har vært mistenkt for å gi økt kreftfare, og disse har vært gjenstand for spesielt omfattende undersøkelser. Det gjelder i første rekke stoffene nitritt/nitrat som brukes som konserveringsmidler i kjøtt, antioksidantene BHA og BHT og søtstoffene sakkarin, cyklamat og aspartam.

Før tilsetningsstoffer kan godkjennes av næringsmiddelmyndighetene kreves det dokumentasjon på om stoffet kan medføre kreft. Stoffet skal testes for gentoksisitet og kreftfare. Gentoksisitet testes ved å undersøke mulig genmutasjon i bakterier, mulig genmutasjon i celler av pattedyr (laboratorietest) og mulige endringer i kromosomer i celler av pattedyr (laboratorietest). Kreftfare testes ved hjelp av dyreforsøk på to forskjellige arter der dyrene fôres med stoffet i 18-24 måneder.

Dersom stoffet vurderes til å være kreftfremkallende eller gentoksisk blir det ikke godkjent som tilsetningsstoff.

Det gjøres stadig nye studier av tilsetningsstoffer. Det er bra fordi det øker vår viten om stoffene. Der studier publiseres med påstander om mulig kreftfare, vil Mattilsynet oversende studien til Vitenskapskomiteen for mattrygghet for vurdering. Avhengig av resultatet vil Mattilsynet vurdere tiltak. Dersom ny viten tilsier at et stoff medfører helsefare for forbruker må Mattilsynet agere i forhold til dette.

Tilsetningsstoffer, allergi og overfølsomhet

Tidligere vurderinger av tilsetningsstoffer har i liten grad tatt hensyn til allergi og overfølsomhetsreaksjoner. Nyere vurderinger tar imidlertid mer hensyn dette. I forbindelse med at det kommer et nytt regelverk på tilsetningsstoffer er det bestemt at alle tilsetningsstoffer på markedet skal gjennom en ny vurdering innen 2020.

Allergi er når kroppen reagerer på en eller flere ting som normalt er harmløst, for eksempel: husstøv, pollen, nøtter og egg. Kroppens immunsystem blir aktivisert. Symptomer er astma, elveblest, eksem og i verste fall anafylaktisk sjokk. Magetarmbesvær er også vanlig. Reaksjonene er ikke betinget av hvor mye som inntas.

Allergiske reaksjoner er nært knyttet til innhold av protein. Det er derfor oftest tilsetningsstoffer med naturlig opprinnelse som kan føre til allergiske reaksjoner, fordi det kan være proteinrester i tilsetningsstoffet som stammer fra planten eller dyret tilsetningsstoffet er utvunnet fra.

Overfølsomhet (intoleranse) er vanskeligere å identifisere. Denne type reaksjoner involverer ikke kroppens immunsystem. Symptomene ligner veldig på allergiske reaksjoner, men man kan aldri få anafylaktisk sjokk. Reaksjonene er avhengig av hvor mye man spiser.

Lenken vedlagt i høyre spalte gir en oversikt over alle tilsetningsstoffer som er rapportert å kunne gi reaksjoner. Mattilsynet vil påpeke at veldig mange av disse reaksjonene ikke er verifisert i kliniske studier, men tar dem med fordi dette kan gi verdifull informasjon til forbruker. Dersom du opplever å reagere på mat, anbefales du å kontakte legen din.