Myter om tilsetningsstoffer

Tilsetningsstoffer er gjenstand for rykter og myter spesielt når de omtales som E-nummer.

Foto: Mattilsynet

Stoffene har en europeisk kode, et E-nummer som brukes for å forenkle merkingen av matvaren, derfor kalles de ofte E-stoffer. Regelen er at tilsetningsstoffene nummereres etter hva slags gruppe de tilhører. Fargestoffer nummereres fra 100-199, konserveringsmidler fra 200 til 299, antioksidanter fra 300 til 399 og konsistensmidler fra 400 til 499. Nummerering fra 500 og oppover omfatter andre typer tilsetningsstoffer, for eksempel søtstoffer (fra 950).

Er naturlige bedre enn kunstige?

Tilsetningsstoffer vurderes ut i fra om de er helsemessig trygge og om de oppfyller et teknologisk behov. Noen tilsetningsstoffer er naturlig forekommende i naturen, andre fremstilles industrielt. Naturlige tilsetningsstoffer brukes i liten grad i mat, fordi slike stoffer er mindre tilgjengelige og ofte ikke har den sammen hygieniske standarden som tilsvarende industrifremstilte tilsetningsstoffer. Naturlige og industrielt fremstilte stoffer har samme kjemiske struktur og utgjør ingen forskjell når det gjelder det helsemessige grunnlaget. Et skille mellom kunstige og naturlige tilsetningsstoffer er en forestilling om at stoffer som er naturlige er tryggere en de som ikke er det. Det er ikke riktig.

Mange av de vanligste tilsetningsstoffene i bruk i dag finnes også naturlig i visse matvarer, for eksempel rødbetfarge, klorofyll, bivoks, sitronsyre og pektin. Men de fleste tilsetningsstoffer fremstilles industrielt, også stoffer som forekommer naturlig. Bare da er det mulig å ha kontroll på at tilsetningsstoffene ikke tilfører maten andre egenskaper enn hva som er tiltenkt. Da unngår vi også at de ikke bringer med seg mikroorganismer og gifter direkte fra naturen.

Falske lister

Fra tid til annen dukker det opp lister som advarer folk mot bestemte E-stoffer. I disse listene blir tilsetningsstoffer inndelt etter om de er "uskadelige", "mistenkelige", "farlige", "helseskadelige" eller "kreftfremkallende". Listene kan ha forskjellig utseende og utforming, men opphavet er ofte det samme. Mange av listene er merket slik at de gir inntrykk av at det står seriøse forskningsinstitutter bak, men de kan også ha anonyme avsendere. Slike lister har sirkulert i Europa i mer enn 20 år. Opplysningene i listene er stort sett uriktige og utsagnene om de forskjellige listene temmelig tilfeldig.

Et av de stoffene som har fått dårlig rykte gjennom spredning av falske lister er E330. Dette stoffet blir påstått å være kreftfremkallende. E330 er det samme som sitronsyre,som finnes naturlig i sitrusfrukter, og som vi får i oss gjennom et vanlig sunt kosthold. Vår egen kropp danner også sitronsyre som en del av normalt stoffskifte.

Cocktaileffekten - jo flere desto verre?

Kombinasjonseffekter, populært kalt cocktaileffekter, vil si kombinerte effekter av flere kjemiske stoffer som opptrer sammen.

Etter gjeldende praksis baseres vurderinger av kjemiske stoffer på data fra undersøkelser av ett og ett stoff. Mennesker utsettes imidlertid for mange kjemiske stoffer samtidig, og disse kan potensielt ha både sammenfallende og forskjellige effekter. Som en følge av dette må myndighetene ta stilling til slike kjemiske "cocktailer" for å sikre at de ikke har uforutsette helsemessige effekter.

Den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har i 2008 vurdert "Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke" og konkludert at det er ingen fare med de inntaksbegrensninger som lå til hvert enkelt stoff.  Siden den gang har det blitt publisert mye forskning på området og flere internasjonale organer har avgitt rapporter om kombinasjonseffekter og hvordan man kan forholde seg til slike problemer.

Når VKM i 2013 sammenholder rapporten fra 2008 med nye vitenskapelige studier, konkluderer de at det generelt er lite sannsynlig at kombinasjonseffekter oppstår når stoffer opptrer sammen i doser under stoffenes trygge inntaksverdier. Grunnen er at disse verdiene for kjemiske stoffer har stor sikkerhetsmargin og at mange stoffer ikke får større effekt når de opptrer sammen enn når de opptrer alene, sier Jan Alexander, leder av Hovedkomiteen i VKM.

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00