Infeksjoner hos småbarn kan være risikofaktor for senere cøliaki

Barn som har hatt mange infeksjoner de første 18 levemånedene, har noe økt risiko for å utvikle cøliaki sammenlignet med barn med få infeksjoner. Dette viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.

Brød

Foto: iStockphoto.com

Fakta om Cøliaki

Cøliaki er en sykdom der immunsystemet reagerer unormalt på proteinet gluten, som finnes i hvete, bygg og rug.

Ved cøliaki fører inntak av gluten til en betennelse i tarmen som skader tarmslimhinnen. 

Betennelsen kan føre til at tarmen ikke tar opp næring på normalt vis, og kan resultere i blant annet tretthet, mage/tarmsymptomer og lav blodprosent.

Behandlingen er livslang glutenfri kost.

Anslagsvis en prosent av barn og voksne i vestlige land har cøliaki, men de fleste personer med tilstanden har ennå ikke fått riktig diagnose og behandling.

Cøliaki skyldes en immunreaksjon mot gluten, et protein som blant annet finnes i hvete. De siste tiårene har forekomsten av cøliaki økt betydelig, og det antas at én prosent av befolkningen har sykdommen. Den økende forekomsten, samt resultater fra tvillingstudier, viser at utvikling av cøliaki påvirkes av miljøfaktorer. Tilstedeværelse av gluten i kosten er en av dem, men de øvrige miljøfaktorerne er fortsatt ukjente.

Immunologisk forskning kan tyde på at infeksjoner er en mulig risikofaktor for å utvikle cøliaki. Befolkningsstudier har vist at barn som har vært innlagt på sykehus med infeksjon har større risiko for cøliaki senere i barnealder. Det har imidlertid vært usikkert om dette har sammenheng med infeksjonen i seg selv, eller om sykehuskontakt bare fører til økt sjanse for utredning for cøliaki.

30 prosent økt risiko

I denne studien har forskerne studert sammenhengen mellom hyppigheten av infeksjoner de første 18 levemåneder og risikoen for å få cøliaki senere i barnealder.

Forskerne fulgte 72 921 barn som er født fra 2000-2009 med gjentatte spørreskjema som også omfattet infeksjoner som luftveisinfeksjoner og omgangssyke de første 18 levemåneder. Barn som senere fikk cøliaki ble identifisert gjennom spørreskjema ved 7-8 årsalder og gjennom Norsk Pasientregister.

Resultatene viser at:

  • Etter et gjennomsnitt på 8,5 års oppfølging hadde 581 barn (0,8 prosent) fått cøliaki.
  • Barn med 10 eller fler infeksjoner de første 18 månedene hadde om lag 30 prosent økt relativ risiko for senere cøliaki sammenlignet med barn med færre enn 5 infeksjoner.
  • Studien fant lignende sammenheng for infeksjoner ved 0-6 måneder og ved 6-18 måneder, og sammenhengen var i samme størrelsesorden for infeksjoner i luftveier og i mage/tarm.

Kan infeksjoner endre immunsystemet?

Studien støtter hypotesen om at infeksjoner kan påvirke risikoen for cøliaki, og resultatene kan være en ledetråd som gir forståelse av faktorer som utløser sykdommen. Tidligere studier har foreslått at virusinfeksjoner både gjennom direkte påvirkning av tarmen og gjennom endringer i immunsystemet kan øke risikoen for cøliaki.

– Vi tror det er mange biter i puslespillet som skal passe sammen for at en person skal utvikle cøliaki, der arvelighet, inntak av gluten og andre miljøfaktorer har betydning. Kanskje er det slik at mange infeksjoner tidlig i livet programmerer immunsystemet slik at det senere reagerer mot glutenproteinet, sier postdoktor og lege Karl Mårild ved Folkehelseinstituttet, som er hovedforfatteren bak studien.

Samtidig påpeker forskeren at de fant en lett økt risiko hos barn med høyest infeksjonsfrekvens, og resultatene innebærer ikke at oppfølgingen av disse barna skal endres. Videre omfatter studien bare barn, og de vet derfor ikke om sammenhengen mellom infeksjoner og cøliaki også finnes hos voksne.

En annen viktige begrensning er at forskerne bare har hatt mulighet til å studere barn som har fått påvist sykdommen, og ikke kunne teste deltakere for uoppdaget cøliaki. – Derfor kan vi ikke utelukke at barn med mange infeksjoner i større grad blir testet for cøliaki, sier Karl Mårild.

Utredning på sykehus mindre avgjørende

Konklusjonen i studien er at infeksjoner tidligere i livet ser ut til å ha en sammenheng med cøliaki hos barn, og at det er mindre sannsynlig at dette har med økt utredning på sykehus å gjøre. Et par tidligere studier, men ikke alle, har vist en sammenheng mellom barns infeksjoner og senere cøliaki.

– Vår studie bidrar med ny kunnskap fordi den er langt større enn tidligere studier, og har langt mer detaljert informasjon fra registre og spørreskjema om mulige feilkilder eller sammenblandingsfaktorer. Studien er også prospektiv, som betyr at infeksjoner er rapportert inn før en eventuell diagnose på cøliaki. Dette gir mer pålitelige data enn når man i ettertid spør om forekomst av infeksjoner hos de som har fått diagnosen og sammenligner med kontroller uten diagnosen, sier Mårild.

Studien er viktig i et forebyggingsperspektiv, fordi økt kunnskap om betydningen av miljøfaktorer kan bidra til bedre forståelse av hvordan sykdommen starter, og kanskje i framtida gi mulighet for forebyggende tiltak.

Mer om studien

Studien er en del av den norske Mor og barn-studien (MoBa), og inngår i prosjektet PAGE (Prediction of Autoimmune diabetes and celiac disease in childhood by Genes and perinatal Environment).

Informasjon fra Medisinsk fødselsregister og fra spørreskjema ble benyttet til å kontrollere for mulige sammenblandingsfaktorer som f.eks. fødselsvekt og antall søsken.

Referanse: Mårild K, Kahrs CR, Tapia G, Stene LC, Størdal K. Am J Gastroenterol. 2015 Sep 8. doi: 10.1038/ajg.2015.287. [Epub ahead of print]. PMID:26346866

Ansvarlig: Nasjonalt folkehelseinstitutt Kontakt: 21 07 70 00