Melkeallergi

Matallergi og -intoleranse er et stadig voksende problem. De vanligste mistenkte matvarer er kumelk, egg, fisk, peanøtter, citrusfrukter, soya og nøtter.

Et glass fylles opp med melk.Avhengig av hvilket land man studerer, har 1,2 til 4 prosent av alle voksne og 6 til 7 prosent av alle barn en bekreftet matallergi.

I tillegg kommer de mange som har andre former for matintoleranse. Hele 12 til 20 prosent av alle voksne mener at de reagerer på matvarer. Med et praktisk talt ikke-eksisterende diagnosetilbud er dette imidlertid ikke bekreftet. Likevel har mange gått til det skritt å legge om kosten. Et kosthold som skal unngå spesifikke allergener kan imidlertid være vanskelig og kostbart å forholde seg til, både for individet og resten av familien.

Det er viktig at man ikke setter barnet på diett uten å rådføre seg med lege eller andre kyndige personer innen helsevesenet.

Mellom 2 og 5 prosent av europeiske barn er diagnostisert med kumelkallergi. Det finnes to hovedgrupper av allergireaksjoner mot melk:

  • akutt
  • senreagerende

Disse to har forskjellige underliggende mekanismer, noe som gjør det ekstra vanskelig å stille en riktig diagnose. Det er allment antatt at barn med kumelkallergi vokser dette av seg i 4-årsalderen, men undersøkelser viser at allergier kan henge ved en person langt opp i aldersgruppene unge og voksne.

Symptomer

Hos barn med akutt melkeallergi vil reaksjonen oftest komme like etter inntak av små mengder melk med symptomer som utslett, eksem, kløe og oppkast. I sjeldne tilfeller kan et livstruende anafylaktisk sjokk oppstå. Barn med allergisk senreaksjon tåler ofte noe mer melk, men etter 12-20 timer kan magesmerte, diaré, eksem og astma inntre.

Noen pasienter reagerer med en blanding av alle disse symptomene. En australske undersøkelse har derfor foreslått at melkeallergikerne inndeles i tre grupper; akutt, intermediær og senreagerende. Mekanismene bak den intermediære og den senreagerende formen er lite forstått.

Sammenheng med annen allergi

Små barn med melkeallergi utvikler ofte allergi mot andre typer matvarer, med egg, soya, appelsiner og peanøtter som de vanligste. En sammenheng mellom kumelkallergi og utvikling av inhalant allergi til for eksempel hund, katt og støvmidd, er også påvist. Ved avvenning fra morsmelk, er vanligvis kumelk den første matvaren som blir introdusert. Normalt vil immunsystemet lære å tolerere kumelk.

Reaksjoner hos predisponerte barn ser ut til å oppstå i den rekkefølgen matvarene blir introdusert, derfor kan det virke logisk at småbarn som allerede har melkeallergi oftere utvikler allergier mot flere matvarer. Man kan imidlertid ikke utelukke at det er noe spesielt i melken som gjør at pasienten lettere utvikler andre former for matallergi. Forskning på området melkeallergi vil derfor kunne bidra til den generelle forståelsen av mekanismene som er involvert ved utvikling av allergi.

Ansvarlig: Veterinærinstituttet Kontakt: 23216000