Miljøgiftene PCB og DDE kan påvirke barns vekstutvikling

Til tross for at nivåene av miljøgiftene PCB og DDE er betydelig lavere nå enn tidligere, er de fortsatt forbundet med barns vekstutvikling, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Studien kombinerer data fra sju europeiske land, deriblant Norge.

Baby som blir ammet.

Foto: iStockphoto

Dette er den hittil største studien på miljøgifter og barns vektutvikling i småbarnsalderen.

Påvirker veksten

Resultater fra studien viser at mors nivåer av DDE (et mål på hvilke nivåer fosteret ble utsatt for) hadde sammenheng med raskere enn normal vekst tidlig i livet. Eksponering for PCB153 gjennom morsmelk hadde derimot sammenheng med at barnet vokste saktere enn forventet og falt under sin vekstkurve.

- Selv om PCB- og DDE-nivåene i norske mødre har falt betydelig i løpet av de siste 20-30 årene, viser denne studien at selv de nivåene europeiske nyfødte nå blir eksponert for, fortsatt kan påvirke utviklingen deres negativt. Dette er viktig informasjon for myndighetene og poengterer behovet for å få en ytterligere nedgang av giftene i miljøet, sier Merete Eggesbø, leder av HUMIS-forskningsgruppen ved Folkehelseinstituttet.

- Dette er også ett av få arbeider som klarer å skille mellom miljøgifter overført i mors liv, og miljøgifter overført i ammeperioden. Vi trenger flere slike studier for å kunne utarbeide optimale ammeanbefalinger, tilføyer hun.

Forskerne undersøkte hvorvidt eksponering for miljøgiftene polychlorinated biphenyl 153 (PCB153) og p,p'-dichlorodiphenyldichloroethylene (p,p'-DDE) i mors liv eller via morsmelk i ammeperioden hadde sammenheng med hvor raskt barnet vokser. Raskere enn normal vekst tidlig i livet er en kjent risikofaktor for senere overvekt.

Tidligere forskning

I dyreforsøk gir disse kjemikaliene opphav til overvekt og fedme ved å forstyrre både hormonelle og nevrologiske prosesser. Tidligere studier på mennesker har vært små og har fokusert på fosterlivsperioden. Disse studiene har ikke tatt overføringen i ammeperioden med i betraktning. Likevel har de aller fleste studiene funnet en sammenheng mellom prenatal eksponering til DDE og vekst og BMI i barnealderen.

I følge forskerne passer også PCB-funnet godt inn med kunnskap hittil, da det tidligere er rapportert at PCB153 påvirker fødselsvekten negativt. Denne studien viser at den negative utviklingen på vekt kan forsterkes av eksponering for PCB153 i ammeperioden, selv når man har tatt høyde for lavere fødselsvekt hos de høyeksponerte.

Begrensninger

Selv om dette er den største studien hittil, med avansert modellering av eksponering og overbevisede resultater, vil det alltid være en risiko for andre umålte og ukjente faktorer som kan forklare resultatet. I tillegg er det unøyaktighet i data, spesielt hva gjelder ammemengde, noe det er svært vanskelig å få presise data på.

Variasjonen i resultatene fra de enkeltvise kohortene kan heller ikke forklares, hvilket indikerer at det kan være faktorer vi ikke kjenner til som spiller inn. Vi kunne ha fått et bedre estimat på risikoen ved prenatal eksponering hvis vi hadde undersøkt dette blant barn som ikke ble ammet, men vi hadde ikke nok barn i denne gruppen til å gjøre det.

Om studien

Studien ble ledet av Merete Eggesbø og Hein Stigum og analysert og skrevet av Nina Iszatt, alle ved Division for epidemiologi ved Folkehelseinstituttet. En avansert metode for å beregne eksponering i ammeperioden ble først tatt i bruk. Deretter ble data fra sju europeiske kohorter, inkludert den norske HUMIS-studien, kombinert til den største studien på miljøgifter og barns vekst hittil; 2500 mor-barn-par.

Studien ble finansiert av EU-prosjektet OBELIX og Norges forskningsråd via MILPAAHEL-programmet, i tillegg til finansieringskildene til de enkelte kohortene i andre land.

Ansvarlig: Nasjonalt folkehelseinstitutt Kontakt: 21 07 70 00
Et jordbær