Plantegifter

Plantegifter er ei lang rekkje kjemiske sambindingar som vert danna naturleg og lagrast i planter. Produksjon av gifter er ofte ein forsvarsmekanisme plantene har for å beskytte seg mot omgjevnadene.

Kidney beans

Kidneybønner kan ha et høyt nivå av lektiner.Foto: iStockphoto

Planter til mat er heilt uunnverlege for oss menneske. Matplanter forsyner oss med energi og næringsstoff til vekst og utvikling, men og vitamin og mineral som er naudsynte for normal aktivitet. Matplanter inneheld i tillegg eit breitt spekter av andre sekundære metabolittar, som kan vere både positive og negative  for helsa, avhengig av type og mengde.

Mange matplanter inneheld stoff som kan vere toksiske. Graden av toksisitet vil avhenge av konsentrasjon. Plantetoksin vert til eksempel danna i plantene som forsvar mot skadegjerarar, eller som følgje av suboptimal næringstilførsel eller ugunstige klimaforhold. Det er viktig at vi kjenner til risikoen for toksiske verknader, og behandlar maten på ein måte som gir minst mogleg risiko.

Alkaloid

Poteter inneheld fleire typar av alkaloid. To av desse gykoalkaloidane (GA) solanin og chakonin finst i heile potetplanten. For høgt innhald av desse stoffa medfører at potetene smakar bittert og kan gi ein giftverknad. Innhaldet av glykoalkaloid i poteter aukar betydeleg når dei vert utsette for sollys og fysisk skade, men også når dei vert utsette for vanleg lampelys over nokre dagar. Det er derfor viktig at poteter vert oppbevarte mørkt i forretningane.

Lektinar

Dei er fleire typar tørka og hermetiserte bønner på den norske marknaden. Vi veit at det kan vere eit høgt innhald av lektinar i kidney-bønner. Det er også lektinar i andre belgfrukter. Lektinar vert brotne ned ved varmebehandling. Belgfrukter som ikkje er tilstrekkeleg blautlagt og varmebehandla kan gi symptom som kvalme, oppkast, magesmerter og diaré få timar etter inntaket. For å unngå forgifting er det nødvendig å behandle belgfruktene riktig, det vil seie lang blautlegging og koketid. Trenden med mindre koking av grønsaker og auka bruk av eksotiske grønsaker er i så måte eit problem. Innhaldet av lektinar i rå poteter er også ein av grunnane til at vi koker poteter.

Fytoøstrogenar

Fytoøstrogenar har ein verknad som liknar det naturlege østrogenet. Hovudgruppene av fytoøstrogen i planter er isoflavoner som vi til dels finn i soya og belgvekster, og lignaner som vi m.a. finn i nøtter, frø, korn, belgvekstar, frukt og grønsaker. Enkelte fytoøstrogen kan ha positive eigenskapar, som mellom anna å motverke utvikling av kreft. Det har vore hevda at østrogenverknader av fytoøstrogen i enkelte matvarer kan ha ein uheldig verknad, spesielt hos småbarn. Amerikanske studiar har konkludert med at bruk av soya-basert morsmjølktillegg ikkje har påviselege negative effektar, men finn likevel ikkje grunn til å føretrekke soya framfor kumjølk.

Ansvarlig: NIBIO Kontakt: 03246
Et åpnet kamskjell