Cocktaileffekten – blir stoffer mer giftige i blanding?

Det er generelt lite sannsynlig at cocktaileffekten bidrar til økt helserisiko i Norge. Dette mener Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) i sin uttalelse fra 2013. Unntaket er når vi utsettes for stoffer som virker på samme måte i kroppen. VKM mener at stoffer med samme virkemåte i noen tilfeller kan gi risiko for helseskade, selv om man utsettes for trygge mengder av hvert enkelt stoff.

Reagensglass med væsker i forskjellige farger.

Dersom grenseverdiene overholdes for hvert enkelt stoff er det liten grunn til bekymring for coctaileffekter fra stoffer i blanding.Foto: iStockphoto

Målet med å sette grenseverdier for fremmedstoffer i mat, drikke, fôr og kosmetikk er at vi ikke skal utsettes for helseskadelige mengder av slike stoffer gjennom de produktene vi velger å spise, drikke eller bruke. Disse grenseverdiene er vanligvis satt ut fra en vurdering av et enkelte stoff eller en gruppe av beslektede stoffer.

Befolkningen utsettes imidlertid for mange ulike stoffer i blanding gjennom forskjellige eksponeringsveier, som for eksempel gjennom maten, over huden, via slimhinnene og gjennom inhalasjon. Mattilsynet mottar jevnlig spørsmål fra publikum, miljøorganisasjoner og andre, som argumenterer med at lave doser av stoffer som hver for seg er ufarlige kan bli helseskadelige når stoffene opptrer i blanding.

I det norske regelverket for mat, drikke, fôr og kosmetikk er det til en viss grad tatt høyde for at stoffer i blanding kan utgjøre et større problem enn de enkelte stoffene hver for seg. For materialer som skal kunne være i kontakt med mat er det for eksempel satt en felles migrasjonsgrense for stoffer som antas å kunne virke sammen. Også for tilsetningsstoffer er det satt grenseverdier som tar hensyn til ulike stoffers liknende toksikologiske egenskaper.

VKMs rapport ”Combined toxic effects of multiple chemical exposures”, fra 2008, revurdert i 2013, omfatter i utgangspunktet alle kjemiske stoffer i mat, drikke, fôr og kosmetikk. Eksempler på stoffer kan være rester av plantevernmidler, tilsetningsstoffer, stoffer fra emballasje, miljøgifter, metaller og naturlige alge- og muggifter. I denne rapporten vurderte VKM hvordan man kan ta høyde for cocktaileffekter i en risikovurdering, og om slike effekter har blitt tatt hensyn til i tilstrekkelig grad så langt.

Selv om VKM kun i begrenset grad har tatt høyde for cocktaileffekter i sine risikovurderinger hittil, anser ikke VKM dette som bekymringsfullt. VKM konkluderer med at samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag, og at det normalt ikke kan forventes at helsefarlige kombinasjonseffekter oppstår dersom stoffene inntas i lave doser og ved nivåer under deres respektive akseptable verdier. Grunnen er at disse verdiene for kjemiske stoffer har stor sikkerhetsmargin og at mange stoffer ikke får større effekt når de opptrer sammen enn når de opptrer alene.

Unntaket er, mener VKM, når vi utsettes for stoffer som virker på samme måte i kroppen. Stoffer med samme virkemåte vil kunne legges sammen (dose addisjon) og i noen tilfeller gi risiko for helseskade hvis det samlede nivået blir tilstrekkelig høyt, selv om man utsettes for trygge mengder av hvert enkelt stoff. Et eksempel er dioksiner og dioksinliknende stoffer. Der legges disse sammen når vi vurderer risikoen.

Mattilsynet tolker dette dit hen at dersom grenseverdiene i vårt regelverk overholdes er det liten grunn til bekymring. Dersom vi utsettes for høyere doser med fremmedstoffer, det vil si doser som overskrider grenseverdiene, er situasjonen en annen. I følge VKM må slike tilfeller vurderes fra sak til sak.

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00