Coctaileffekten – blir stoffer mer giftige i blanding?

Målet med å sette grenseverdier for fremmedstoffer i mat, drikke, fôr og kosmetikk er at vi ikke skal utsettes for helseskadelige mengder av slike stoffer gjennom de produktene vi velger å spise, drikke eller bruke. Disse grenseverdiene er vanligvis satt ut fra en vurdering av det enkelte stoff.

Befolkningen utsettes imidlertid for mange ulike stoffer i blanding gjennom forskjellige eksponeringsveier, som for eksempel gjennom maten, over huden, via slimhinnene og gjennom inhalasjon. Mattilsynet mottar jevnlig spørsmål fra publikum, miljøorganisasjoner og andre, som argumenterer med at lave doser av stoffer som hver for seg er ufarlige kan bli helseskadelige når stoffene opptrer i blanding.

I det norske regelverket for mat, drikke, fôr og kosmetikk er det til en viss grad tatt høyde for at stoffer i blanding kan utgjøre et større problem enn de enkelte stoffene hver for seg. For materialer som skal kunne være i kontakt med mat er det for eksempel satt en felles migrasjonsgrense for stoffer som antas å kunne virke sammen. Også for tilsetningsstoffer er det satt grenseverdier som tar hensyn til ulike stoffers liknende toksikologiske egenskaper.

VKMs rapport ”Combined toxic effects of multiple chemical exposures” omfatter i utgangspunktet alle kjemiske stoffer i mat, drikke, fôr og kosmetikk. Eksempler på stoffer kan være rester av plantevernmidler, tilsetningsstoffer, stoffer fra emballasje, miljøgifter, metaller og naturlige alge- og muggifter. I denne rapporten vurderte VKM hvordan man kan ta høyde for coctaileffekter i en risikovurdering, og om slike effekter har blitt tatt hensyn til i tilstrekkelig grad så langt.

Selv om VKM kun i begrenset grad har tatt høyde for coctaileffekter i sine risikovurderinger hittil, anser ikke VKM dette som bekymringsfullt. VKM konkluderer med at samvirkende effekter i praksis er et lite problem i Norge i dag, og at det normalt ikke kan forventes at helsefarlige kombinasjonseffekter oppstår dersom stoffene inntas i lave doser og ved nivåer under deres respektive akseptable verdier.

Mattilsynet tolker dette dit hen at dersom grenseverdiene i vårt regelverk overholdes er det liten grunn til bekymring. Dersom vi utsettes for høyere doser med fremmestoffer, det vil si doser som overskrider grenseverdiene, er situasjonen en annen. I følge VKM må slike tilfeller vurderes fra sak til sak.