EFSA har risikovurdert de fluorholdige stoffene PFOA og PFOS

EFSA har i en risikovurdering, som kom 13. desember 2018, fastsatt nye midlertidige tålegrenser for de fluorholdige stoffene PFOA og PFOS. EFSA viser til at det er en sannsynlig årsakssammenheng mellom PFOS- og PFOA-eksponering og økte kolesterolnivåer hos voksne. De fleste av oss får mest PFOS og PFOA gjennom mat og drikke.

Pizza i pizzaeske

PFAS har vann-, flekk- og fettavisende egenskaper, og er for eksempel brukt i enkelte matkontaktmaterialer av papp og papir. Foto: Colourbox.com

Hva er PFOS og PFOA

PFOS og PFOA tilhører en stor gruppe fluorholdige stoffer som kalles per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS-er).

PFOS er forkortelse for perfluoroktylsulfonat og PFOA for perfluoroktansyre.

PFOS og PFOA er bare to av rundt 4500 ulike PFAS-er, men PFOS og PFOA er de to PFAS-ene som er best undersøkt, og som det derfor er mest kunnskap om..

PFAS har vann-, flekk- og fettavisende egenskaper, og er brukt i mange produkter. På grunn av disse egenskapene er PFAS for eksempel brukt i enkelte matkontaktmaterialer av papp og papir. PFOS og PFOA brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i kroppene våre, og kan være helseskadelige.

EFSA (European Food Safety Authority) er EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet.

I risikovurderingen har de kommet fram til ukentlig tolerabelt inntak (TWI) for PFOA og PFOS, også kalt tålegrenser. Dette beskriver hvor mye man kan innta av et stoff hver uke gjennom hele livet uten at det øker risikoen for negative helseeffekter. PFOA og PFOS er bare to av flere fluorholdige stoffer som sammen omtales som PFAS og EFSA vil også komme med en vurdering som inkluderer flere PFAS-er. Disse stoffene er ofte tilstede i blandinger og EFSA vil i løpet av 2019 vurdere å innføre samlede tålegrenser for flere PFAS-er. De nye tålegrensene for PFOA og PFOS er derfor midlertidige.

For PFOS er midlertidig tålegrense 13 og for PFOA 6 nanogram/kg kroppsvekt per uke. Disse inntakene skal være trygge for alle grupper i befolkningen, også sårbare grupper som fostre og barn som ammes. De nye midlertidige tålegrensene er vesentlig lavere enn de gamle som ble fastsatt av EFSA i 2008.

Hva gjør Mattilsynet?

Mattilsynet bruker blant annet risikovurderinger i sin håndtering av mulige farer for mattryggheten. Som ved alle viktige rapporter vil våre fagfolk gå grundig gjennom rapporten og vurdere hvilke konsekvenser EFSAs vurdering kan ha for videre håndtering. Vi vil også samarbeide med EU-kommisjonen om hvilke tiltak de anbefaler. Mattilsynet deltar aktivt i arbeidet i EU om mulige regelverksendringer på matområdet.

Mattilsynet har i en god stund vært oppmerksomme på PFAS-er i mat. Vi har blant annet analysert for PFOS og PFOA i fisk. Mattilsynet jobber i disse dager med en bestilling til VKM, hvor vi ber Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) om å vurdere nytte versus risiko ved å spise fisk. EFSAs vurdering av PFAS vil være en naturlig del av grunnlaget i dette arbeidet.

I tillegg har vi analysert for flere utvalgte fluorholdige stoffer i matkontaktmaterialer i 2015. Mattilsynet vil også publisere en ny rapport med resultater fra analyser av flere artikler av papp og papir over nyttår.

PFOS og PFOA er veldig tungt nedbrytbare i miljøet. Et viktig bidrag til å redusere nivåene av disse stoffene i maten er å hindre tilførselen til miljøet. Det kan vi blant annet gjøre ved å sette restriksjoner i bruken av stoffene. Det er for eksempel gitt restriksjoner til bruken av PFOA i forbrukerprodukter. Restriksjonene vil også gjelde for matkontaktmaterialer. Les mer om dette hos Miljødirektoratet: Skadelig fluorstoff blir forbudt i Europa

Se også: VKM - Oppdatering om miljøgifter: Den første av to risikovurderinger av perfluorerte stoffer i mat