Overvåkning av plantevernmiddelrester i frukt og grønnsaker

Mattilsynet har overvåket nivået av plantevernmiddelrester i mat på det norske markedet siden 1977. De siste årene er det blitt analysert rundt 1350 stikkprøver fra norskproduserte og importerte varepartier, hvorav 35 prosent er prøver av norske varer. Antall stoffer det søkes etter har økt betydelig de siste årene, og i 2015 blir hver prøve av frukt og grønnsaker analysert for ca 330 forskjellige stoffer.

Røde plommer på tre med blader

Foto: Kai Myhre

Hva er plantevernmidler?

Plantevernmidler brukes for å bekjempe skadegjørere (sopp, insekter, ugras med mer) som kan redusere både avling og kvalitet av planter til mat og fôr. Vanligvis er det kjemiske stoffer som brukes, men det finnes også biologiske metoder for slik bekjemping, for eksempel bruk av nytteinsekter. I matvarer analyseres både restinnholdet av plantevernmidler og noen nedbrytingsprodukter av disse.

Salg og bruk av plantevernmidler er regulert gjennom forskrift om plantevernmidler. Mattilsynet er ansvarlig for godkjenningen av nye preparater og endringer i bruk av midler som allerede er godkjent. Et preparat blir godkjent for 5 år om gangen. Det stilles strenge krav til dokumentasjon for å få godkjent et nytt preparat i Norge, spesielt med tanke på uheldige effekter i forhold til helse og miljø. På etiketten settes det betingelser for hvilke kulturer preparatet er tillatt å bruke i, maksimal tillatte dose m.m.

Grenseverdier for rester av plantevernmidler i mat

For å sikre at maten som tilbys forbrukerne er helsemessig trygg, fastsettes det grenseverdier for innholdet av rester av de ulike stoffene i næringsmidler som frukt, grønnsaker, korn, barnemat, kjøtt, melk etc. Grenseverdien er den maksimale restmengden av et plantevernmiddel (uttrykt i mg/kg) som er tillatt i en råvare som frambys til forbrukeren, og er fastsatt i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer. Grenseverdiene som settes for eksempel i frukt gjelder for hele produktet, det vil si inkludert skallet (selv om skallet ikke skal spises).

Fastsettelse av grenseverdier er en omfattende prosedyre, og vurderes av EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA). Både toksikologiske og agronomiske forhold inngår i vurderingene. Grenseverdiene settes generelt så lavt som mulig i forhold til at de har nødvendige agronomiske effekter og er basert på data fra feltforsøk som utføres i henhold til god agronomisk praksis (GAP). Så lenge et plantevernmiddel brukes slik det er oppgitt på etiketten, er det ingen fare for at grenseverdien overskrides. Grenseverdiene blir også vurdert mot toksikologiske data (ADI og ARfD – mer omtalt senere) slik at en skal være sikker på at bruk av et plantevernmiddel i henhold til GAP, ikke gir risiko for helsefare.

I Norge har vi siden 1994 brukt de samme grenseverdier som EU. Høsten 2009 ble det fastsatt en ny forskrift med grenseverdier for rester av plantevernmidler i næringsmidler. Forskriften fastslår at dersom det ikke finnes noen grenseverdi for et stoff i en gitt råvare, så skal grenseverdien settes lik den minste mengden som kan bestemmes med den analysemetoden som brukes, dvs. at alle funn av stoffet i denne råvaren representerer en overskridelse. Det ble med dette mange nye lave grenseverdier for plantevernmidler som tidligere ikke hadde hatt noen grenseverdier. Etter hvert som EFSA vurderer grenseverdiene for disse stoffene, vil trolig noen av disse heves med bakgrunn i toksikologiske og agronomiske vurderinger.

Kontrollen i Norge og andre land

Det er importørene/produsentenes ansvar at produkter de omsetter/produserer ikke inneholder rester av plantevernmidler over tillatte grenseverdier. Mattilsynet har ansvaret for det årlige kontrollprogrammet for tilsyn med rester av plantevernmidler i mat. Hvis det påvises for høye mengder av plantevernmidler, blir dette fulgt opp med målrettede kontroller hvor neste vareparti sperres inntil analysesvaret foreligger.

Det er vedtatt et flerårig felles kontrollprogram for rester av plantevernmidler i EU/EØS-området. Mattilsynets overvåkingsprogram er en del av dette programmet. Det felles kontrollprogrammet startet opp i 1999. Hensikten er å få en oversikt over eksponering av plantevernmidler i hele EU/EØS-området. Bruken av plantevernmidler kan endres fra år til år. Det er derfor viktig å ha et kontinuerlig overvåkingssystem og følge både forskjellige typer av plantevernmidler og næringsmidler. Programmet omfatter også uttak av animalske produkter. I tillegg til dette har vi nordiske samarbeidsprosjekter hvor det tas ut prøver fra bestemte land/kontingenter/produkter og hvor alle dataene sammenstilles for å gi et bilde av situasjonen.

Man kan ikke uten videre sammenligne resultatene fra år til år da prøveuttak, analysespekter og bestemmelsesgrensene for analysemetodene endres. Resultatene viser likevel at det blir påvist flere rester samt at det er flere overskridelser av grenseverdiene på importert frukt og grønnsaker sammenlignet med norske produkter. De fleste overskridelsene er små og skyldes ofte at grenseverdien er satt til stoffenes deteksjonsgrense. Når grenseverdien er lav skyldes dette manglede restforsøk og dokumentasjon fra produsentlandene. Disse overskridelsene representerer brudd på gjeldende grenseverdi, men vil som oftest ikke representere noen akutt helsefare.

Funn av plantevernmidler

Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser at det svært sjelden påvises så høye rester av plantevernmidler at det kan ha umiddelbar helsemessig betydning. Videre viser Mattilsynets resultater fra overvåkingen over flere år at varer fra tredjeland (ikke EU/EØS) oftere har overskridelser, enn varer fra Norge og EU. I tredjeland er det også ofte lov å bruke plantevernmidler som ikke lenger er godkjent i Norge og EU. Bakgrunnen for hvorfor plantevernmidler ikke lenger er godkjent kan være relatert både til miljøhensyn og helse (både for produsent og forbruker).

Det tas også analyse av varer deklarert som økologiske produkter. Siden det er null-toleranse for rester av plantevernmidler i slike produkter, blir alle påvisninger regnet som overskridelse. Det er gjort noen få funn i økologiske produkter de siste årene.

Oversikt over overskridelser publiseres fortløpende på Mattilsynets nettsider. Mattilsynet.no - Liste over overskridelser for plantevernmidler Under "Tilsynesresultater" finner du årsrapportene fra overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i næringsmidler Mattilsynet.no - Rester av plantevernmidler i mat

Overskridelser av grenseverdier

Frukt, bær og grønnsaker er de matvarene hvor en oftest finner rester av plantevernmidler. Restmengdene er generelt lave, og oftest betydelig under gjeldende grenseverdier, og anses derfor ikke å representere noen helserisiko. Funn i Mattilsynets overvåknings- og kartleggingsprogram for rester av plantevernmidler i næringsmidler blir sjelden vurdert å kunne medføre akutt helsefare.

Når Mattilsynet vurderer hvorvidt det kan være helsefare knyttet til en overskridelse i et produkt trekkes flere faktorer inn i vurderingen. Først og fremst vurderes funnet i forhold til en fastsatt grense for akutt referansedose (ARfD). Dette er en dose som beskriver hvor mye en person kan innta i løpet av ett måltid, eller én dag, uten at det er fare for akutte helseeffekter. Finnes det ikke slike verdier for det aktuelle stoffet, vurderes det ut fra verdier for akseptabelt daglig inntak (ADI), som beskriver hvor stor dose man kan innta daglig uten å ta skade av det. Ved begge disse vurderingene benyttes kjente inntaksdata for kosthold. Også andre toksikologiske egenskaper til stoffet blir tatt med i vurderingen.

Generelt kan man si at ADI- og ARfD-verdiene er satt med stor sikkerhetsmargin, slik at man antar at alle befolkningsgrupper og individer, inkludert barn og gravide, er ivaretatt og dermed ikke vil være utsatt for helsefare når inntaket holder seg under disse verdiene. Ny informasjon og viten fører oftest til at verdiene blir justert.

På oppdrag fra Mattilsynet har Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurdert hvorvidt samtidige eksponeringer for lave doser av kjemiske stoffer, som hver for seg ikke medfører noen uønsket helseeffekt, likevel kan forårsake toksiske effekter når de opptrer samtidig eller i blandinger. På bakgrunn av dette arbeidet gav de ut rapporten ”Combined toxic effects of multiple chemical exposures”, april 2008. Resultatene i rapporten viser at sannsynligheten for samvirkende toksiske effekter ved samtidig eksponering for flere kjemiske forbindelser i doser, som ligger under en terskeleffekt, er liten. For stoffer med samme virkningsmåte kan helseskadelige effekter oppstå. Dette blir det derfor tatt hensyn til ved vurderinger om mulige helseeffekter ved overskridelser.

Problemstillingen om kombinasjonseffekter er kompleks og det arbeides videre med mer viten rundt dette både i FN, i EU og i USA.

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00
En bananklase