Det er produsent, importør og forhandler som er ansvarlig for å levere trygge produkter samt å sikre sporbarhet for produktene som omsettes. Mattilsynets fører tilsyn med at regelverket følges.

Det er viktig at emballasje brukes riktig og til det formål den er beregnet for. Gamle isbokser er for eksempel ikke egnet til å varme opp fettholdige matvarer i mikrobølgeovn.

Ftalater, ESBO, 2-EHA

Stoffer som ftalater, ESBO (epoksidert soyabønneolje) og 2-EHA (etylheksansyre) fungerer som mykgjørere i plastpakningene i skrulokk som brukes til matvarer emballert i glass. De bidrar på denne måten til at forseglingen blir tett, og forhindrer mikrobiologiske eller andre forurensninger.

Undersøkelser har avdekket at skrulokk på hermetikk kan avgi disse stoffene til maten. Det er størst sannsynligheten for å finne avsmitning av fremmedstoffer fra skrulokk i fet mat og oljebaserte næringsmidler.

Ftalater kan blant annet gi leverskader, skader på fosterutvikling og redusert fruktbarhet ved langvarig overskridelse av tolerabelt daglig inntak (TDI).

I 2011 utføres det et EU-prosjekt på analyser av mykgjørere i skrulokk. Norge deltar med uttak av prøver på det norske markedet.

PAA (primære aromatiske aminer) i kjøkkenredskap av polyamider (nylon)

Med jevne mellomrom er det tilfeller av røreredskaper av nylon på det norske markedet som avgir de helseskadelige stoffene primære aromatiske aminer (PAA). Disse stoffene kan være kreftfremkallende, men innebærer ingen akutt helsefare. Funn blir påvist både som følge av Mattilsynets egne kontroller og på bakgrunn av advarselmeldinger i EU, såkalte RASFF-meldinger. Særlig produkter importert fra Kina har vært et problem her.

Kontrollen med slike produkter skal i løpet av 2011 intensiveres i hele EU/EØS.  Myndighetene, deriblant Norge, vil bli pålagt å analysere en viss andel av slike produkter importert direkte fra Kina og Hong Kong.

Bisfenol A

Bisfenol A er et stoff som brukes i produksjonen av plastmaterialet polykarbonat. Polykarbonat benyttes til å lage beholdere for mat og drikke, blant annet tåteflasker, brusflasker og oppbevaringsbokser. Bisfenol A har de siste årene blitt koblet til flere ulike negative helseeffekter.

EFSA, EUs vitenskapskomité, har nylig gjort en risikovurdering av BPA. Hovedkonklusjonene i rapporten er at det ikke finnes grunnlag for å endre dagens grenseverdier for BPA i matkontaktmaterialer i plast. Grunnen til at tåteflasker med BPA vil være forbudt solgt i EU fra 1.juni 2011, er at det i rapporten knyttes noe usikkerhet til om BPA kan ha en negativ effekt på små barns utvikling av nervesystemet. EU-kommisjonen vil at denne usikkerheten skal komme forbrukerne til gode. Mattilsynet arbeider med å innføre det samme forbudet i Norge.