Er det trygt å spise stillehavsøsters?

Østers som ligger i en haug

Østers bør alltid høstes i områder med god gjennomstrømming av friskt sjøvann og lite aktivitet av folk og dyr.Foto: Mattilsynet

Mengden av Stillehavsøsters langs Norskekysten øker og Mattilsynet får mange henvendelser om det er trygt å spise. 

Stillehavsøsters er en attraktiv matressurs, men det er en viss helserisiko forbundet med å spise arten. Produsentene som omsetter skjell kommersielt er ansvarlig for at skjellene de selger er trygge. De som høster til eget bruk må selv ta ansvar og nødvendige forholdsregler for å unngå å bli syke.

Mattilsynet anbefaler generelt at man ikke spiser selvplukkede skjell som ikke er testet for algegifter, bakterier og virus, og miljøgifter. For blåskjell, har Mattilsynet et blåskjellvarsel

Algegifter og virus i østers

Blåskjell er ansett som en indikatorart for alle typer skjell, inkludert stillehavsøsters, plukket i samme område og på samme dyp. Men, Mattilsynets blåskjellvarslet gjelder kun i umiddelbar nærhet av de prøvetatte blåskjellene. Skjell plukket i andre områder har Mattilsynet ikke nok grunnlag til å uttale seg om.

Både stillehavsøsters og flatøsters (i motsetning til blåskjell) spises ofte rå uten varmebehandling, og de kan inneholde virus, oftest norovirus. Norovirus er den vanligste årsaken til virusbetinget diarésykdom i Norge. Viruset skilles ut med avføring fra infiserte personer og dyr, som i neste omgang blir spredt til sjøen fra kloakkutslipp, avrenning ol. Østers bør derfor alltid høstes i områder med god gjennomstrømming av friskt sjøvann og lite aktivitet av folk og dyr. Koking og steking vil drepe norovirus, men det er usikkert om damping har tilstrekkelig effekt.

Algetoksiner forsvinner derimot ikke ved varmebehandling.

Vær også oppmerksom på at eldre stillehavsøsters har en tendens til å akkumulere (samle opp) miljøgifter i større grad enn blåskjell. Alderen på østers kommer ikke nødvendigvis fram av størrelsen, men antall ringer på skallet. En ny ring for hvert leveår.

Skjell som høstes for omsetning skal være trygge å spise

Produsentene som omsetter skjell kommersielt er ansvarlig for at skjellene de selger ikke inneholder algegifter, mikroorganismer/smittestoffer, eller miljøgifter i mengder som kan forårsake sykdom eller på annen måte være i stri med regelverket som gjelder i Norge.

Mattilsynet vurderer analyseresultater og gir produsentene tillatelse til høsting eller forbud mot høsting av skjell fra et fastsatt avgrenset område. All kommersiell høsting av skjell skal gå via et mottak (ekspedisjonssentral), og påvises det fekal forurensning (bakterier og virus) over gitte faregrenser må også skjellene renses før omsetning. Alle skjellpartier som omsettes kommersielt skal prøvetas for forurensningskilder underveis i produksjonslinjen for å sikre trygg mat ut til sluttforbrukeren.

Fakta om stillehavsøsters:

Flatøstersen (Ostrea edulis) er den eneste østersen som finnes naturlig i Norge. Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) er en fremmed art i Norge og hører naturlig hjemme i Stillehavet, 

Stillehavsøsters er importert til oppdrettsvirksomhet i en rekke land, og har spredt seg til naturen i stor skala. Man antar at stillehavsøstersen har kommet til Norge via ballastvannet fra skipstrafikk ol.  Inntil ganske nylig (2007) var arten knapt registrert i Norge. Sporadisk kartlegging og enkeltobservasjoner tyder nå på at arten har fått fotfeste i mange områder langs kysten i Sør-Norge, fra Østfold til Hordaland. Det foreligger også en registrering i Møre- og Romsdal i 2015. 

Stillehavsøstersen skilles fra den europeiske flatøstersen på form og skallstruktur. Mens flatøstersen er rund og ganske flat, er stillehavsøstersen vanligvis mer langstrakt i formen, med dypere underskall og en kraftig, bølget overflate med grov flakstruktur.

Skjellenes føde består av planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale. Kiilder: Havforskningsinstituttet, Godfisk.no

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt:
Et åpent blåskjell