Rapport for 2009

Ubetydelige funn av legemidler og fremmedstoff i oppdrettsfisk

Det var ingen funn av ulovlige legemidler, og innholdet av lovlig brukte legemidler og fremmedstoffer i ulike oppdrettsarter var langt under internasjonalt aksepterte grenseverdier. Det viser undersøkelser NIFES har gjort på oppdrag fra Mattilsynet. Overvåkningen dokumenterer god sjømattrygghet med tanke på medisinrester og andre fremmedstoffer i oppdrettsfisk.

Oppdrettslaks

For å dokumentere mattryggheten, kartlegger Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) på vegne av Mattilsynet årlig innholdet av ulovlige legemidler, lovlig brukte veterinære legemidler og andre fremmedstoffer i norsk oppdrettsfisk.

I overvåkningsprogrammet inngår laks, ørret, regnbueørret, røye, piggvar, kveite, torsk og sei. Analysene for 2009 er gjort på enkeltprøver eller som samleprøver av til sammen 12 676 oppdrettsfisk på materiale innhentet av Mattilsynet.

Veterinære legemidler

I likhet med tidligere år ble det ikke påvist rester av ulovlige legemidler i de analyserte prøvene av oppdrettsfisk. Det ble heller ikke påvist rester av lovlig brukte legemidler over internasjonalt fastsatte grenseverdier i noen av de undersøkte prøvene.

Ingen funn av lusemidler

Oppdrettsfisk kan behandles med flere godkjente legemidler mot lus. I 2009 ble prøvemateriale fra 910 fisk (laks, regnbueørret, ørret, kveite og torsk) analysert for seks ulike lusemidler: cypermethrin, deltamethrin, diflubenzuron, emamektin benzoat, ivermektin og teflubenzuron.

Det har særlig vært stort fokus på de to lusemidlene diflubenzuron og teflubenzuron. Prøver av 330 fisk, hovedsakelig laks, ble analysert for disse to lusemidlene. Det ble ikke funnet rester av diflubenzuron eller teflubenzuron i noen av de analyserte prøvene.

Fisk som er undersøkte for diflu- og teflubenzuron er fra områder langs kysten der er kjent at midlene har vært brukt. Det er tatt prøver både fra anlegg som hadde brukt og fra anlegg der det ikke var registrert bruk av stoffene. Det var for å undersøke at fisk som hadde vært behandlet ikke hadde konsentrasjoner over grenseverdiene, samt bekrefte at uregistert bruk av disse stoffene ikke forekom.

Det er anvendt en metode som er i stand til å påvise svært lave konsentrasjoner, det vil si en prosent av internasjonalt aksepterte verdier. Det ble heller ikke funnet rester av lusemidlene cypermethrin, deltamethrin eller ivermektin.

Emamektin benzoat er et middel mot lakselus som tilsettes i fiskefôret. Det ble funnet rester av emamektin benzoat i 1 av 79 analyserte prøver av oppdrettslaks. Konsentrasjonen var lav (om lag 13 mikrogram/kilo våt vekt), og utgjorde 13 prosent av gjeldende MRL-verdi. EU har satt en MRL-verdi for ememaktin benzoat på 100 mikrogram/kilo våt vekt filet. Det ble også funnet rester av emamektin benzoat i noen prøver av oppdrettslaks i 2008. Konsentrasjonene var også i 2008 lave, og den høyeste var på 9,1 mikrogram/kilo våt vekt og utgjorde under 10 prosent av gjeldende MRL.

Ingen fremmedstoffoverskridelse

Nivåene av fremmedstoffer i filet av oppdrettsfisk avspeiler i stor grad det fôret fisken får, og EU har satt øvre grenseverdier for en rekke fremmedstoffer i fisk.

Tallene fra 2009 viser at nivåene av fremmedstoffer i filet fra oppdrettsfisk er lave sammenliknet med EUs øvre grenseverdier der slike finnes.

Ansvarlig: Mattilsynet Kontakt: 22 40 00 00