Mindre sukker, mer frukt og grønt blant norske småbarn

Norske småbarn spiser sunnere nå enn før, viser ferske undersøkelser.

 Foto: Colourbox.com

Slurper norske småbarn i seg mye sukker og fett, eller går det i gulrot og grovbrød dagen lang? Nå har forskere fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo (UiO) undersøkt hva norske spedbarn og toåringer får i seg av mat og drikke.

- Undersøkelsene viser en positiv utvikling i kostholdet blant sped- og småbarn i Norge, sier forsker Kristin Holvik ved FHI.

- Det har vært en klar nedgang i inntak av tilsatt sukker det siste tiåret, som i befolkningen ellers. Barna spiser også mer grønnsaker, frukt og bær enn tidligere. Andelen barn som får morsmelk i første leveår har vært stabil over tid, og det har vært en økning i andelen barn som får morsmelk i andre leveår.

Viktig for fremtidig helse

To ganger tidligere har Helsedirektoratet gjennomført tilsvarende undersøkelser i Norge, i 1999 og i 2007.

Forskerne har sett på kostholdet hos småbarn som er seks måneder, ett år og to år gamle. Det gir viktig informasjon om amming, bruk av kosttilskudd og inntak av mat og drikke og blant spedbarn og toåringer i Norge.

- Undersøkelsene gir detaljerte opplysninger om inntak av energi og næringsstoffer blant barna som ikke ammes. Det skjer en rask utvikling i sped- og småbarnstiden. Kostholdet i denne perioden er viktig for barnets helse, men er også med på å legge grunnlag for gode vaner og helse senere i livet, påpeker Holvik.

Mer frukt og grønt nå enn før

Felles for alle tre aldersgruppene er at inntaket av tilsatt sukker er nokså lavt, og barna får i seg mindre av det nå enn i 2007. For ettåringer utgjør tilsatt sukker kun 1,4 prosent av det totale energiinntaket, mens det for toåringene utgjør 4,6 prosent. Yoghurt, sukkerholdig drikke og syltetøy er hovedkildene til sukkerinntaket.

Både spedbarn og toåringer spiser mer grønnsaker, frukt og bær nå enn før. Når barna er ett år gamle får nesten alle frukt og grønt daglig. Men blant toåringene har inntaket av frisk frukt gått ned, mens inntak av industrifremstilte fruktmoser har økt.

96 prosent av barna får tilskudd med D-vitamin i sitt første levehalvår. Tilskuddet synker litt med økende alder. Når barna er seks måneder får 84 prosent tilskudd med D-vitamin, og når barna runder ett år er andelen nede i 73 prosent.

For mye mettet fett

De aller yngste blant oss får i seg litt mer mettet fett enn hva som er anbefalt – inntaket ligger like i overkant av den anbefalte grensen på ti prosent av daglig energiinntak. Hovedkildene til mettet fett er morsmelkerstatning, grøt, kjøttprodukter, smør og ost.

Toåringene får mer A-vitamin enn de bør, og om lag halvparten av inntaket kommer fra leverpostei. Ellers er anbefalt daglig inntak av vitaminer og mineraler blant toåringene i tråd med anbefalingene, med unntak av noe lavt inntak av jern hos jenter.

Andelen som blir ammet holder seg stabilt blant de aller yngste sammenlignet med undersøkelsen fra 2007, mens andelen som blir ammet i sitt andre leveår har økt.

- Disse undersøkelsene oss et godt grunnlag for å gi riktige og gode råd om kosthold. Det er viktig for å kunne forebygge helseproblemer, følge opp og evaluere ernæringspolitiske tiltak og gjennomføre nytte- og risikovurderinger for mattrygghet, sier Holvik.