Overvekt

Opprettholdelse av en kroppsvekt innenfor normalområdet er en viktig måte å redusere risiko for flere kroniske folkesykdommer. Normalområdet for kroppsmasseindeks (KMI) for voksne er 18,5-24,9 kg/m2. KMI 25-29,9 regnes som overvekt og KMI over 30 regnes som fedme. Omkring 20 prosent av den voksne norske befolkning lider av fedme, og andelen er økende.

KMI er et nyttig hjelpemiddel for vurdering av graden av overvekt og fedme i befolkningsgrupper, men det har også viktige begrensninger i forhold til vurdering av den enkeltes vektstatus. Alternative mål på overvekt er midjeomkrets og midje-/hofteratio.

Forekomsten av overvekt øker i de fleste aldersgrupper i Norge som i mange andre land. Vi har ikke gode nok data til å kunne slå fast om det er endringer i energiforbruket eller energiinntaket i befolkningen som har forårsaket økningen i fedme i senere år. Trolig er det en kombinasjon av begge forhold.

I USA - hvor forekomsten av fedme er dobbelt så høy som i Norge - har man registrert en klar økning i gjennomsnittlig energiinntak både blant kvinner og menn fra 1970-årene til år 2000. I USA økte andelen fete i befolkningen fra 15 prosent til over 30 prosent i denne tidsperioden. Økningen i energiinntaket er så stor at den kan forklare mesteparten av vektøkningen.

Forebygging av vektøkning

Det er god dokumentasjon for at:

• Et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet kan redusere risikoen for overvekt og fedme. Samtidig vil et kosthold basert på matvarer med høy energitetthet øke risikoen for overvekt og fedme.
• Regelmessig fysisk aktivitet reduserer risiko for overvekt og fedme. Aktivitet utover dette har trolig ytterligere effekt på risiko for overvekt og fedme.
• Drikke med tilsatt sukker øker risikoen for overvekt og fedme.
• Fast-food øker risiko for overvekt og fedme.
• Brysternæring reduserer risiko for overvekt og fedme senere i livet for barnet.

Energitetthet beskriver mengden energi per vektenhet. Energitettheten i matvarer avhenger av innholdet av fett, karbohydrat, protein, fiber og vann. Generelt er matvarer med lav energitetthet rike på fiber og vann, og de er ofte også rike på vitaminer og mineralstoffer. Grønnsaker og frukt har som regel lav energitetthet, mens matvarer som inneholder mye fett og tilsatt sukker, ofte har høy energitetthet.

Anbefalingen om å begrense inntaket av matvarer med høy energitetthet betyr ikke at alle matvarer med høy energitetthet bør unngås. Noen slike matvarer kan ha et høyt innhold av viktige næringsstoffer (for eksempel nøtter og matolje) og vil kunne inngå i et balansert kosthold så lenge inntaket begrenses.

Vektreduksjon

En stor andel av befolkningen har overvekt eller fedme. Behandlingen av fedme bør henvises til helsevesenet. I en begrenset periode med vektreduksjon bør man kombinere økt fysisk aktivitet med energiredusert diett med lavt innhold av fett og/eller karbohydrat som gir 2,1-2,4 MJ (500-1000 kcal) mindre per dag enn beregnet energibehov.

Balansen mellom energiinntak fra maten og energiforbruk ved fysisk aktivitet er helt avgjørende om man går opp eller ned i vekt. Kontrollerte studier viser at dietter for vektreduksjon med redusert fettinnhold stort sett gir det samme vekttapet over lang tid som dietter med redusert innhold av karbohydrater.

Generelle råd

Dersom man ønsker å redusere energiinntaket for å gå ned i vekt er rådene om å velge matvarer med lav energitetthet og å begrense inntaket av matvarer med høy energitetthet særlig viktige. Ettersom kornprodukter bidrar med omtrent en fjerdedel av energiinntaket i gjennomsnittskosten er valgene innenfor denne varegruppen viktige. Det anbefales at man opprettholder inntaket av fullkornsprodukter, grovt brød og grove kornprodukter og reduserer inntaket av raffinerte kornprodukter som fint brød, vanlig pasta og polert ris og unngår kornprodukter tilsatt fett og sukker som kaker, kjeks og søte frokostblandinger. Tilbehør til middagsmaten som vanlig pasta og polert ris kan med fordel erstattes med grønnsaker, bønner, linser og poteter.

En reduksjon i porsjonsstørrelse vil være gunstig for å oppnå vektreduksjon. Fysisk aktivitet er gunstig når man skal ned i vekt og som forebygging av vektøkning etter vektreduksjon.