Hvordan påvirker salt helsen?

Vi bør ikke spise mer enn ca. én teskje salt om dagen. Mange får likevel i seg det dobbelte, og det øker faren for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, magekreft og mer.

salt, grovt salt

Inntak av salt øker risikoen for høyt blodtrykk, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer hos både kvinner og menn. Foto: www.colourboc.com

Fakta om salt

  • Salt (NaCl) er bygget opp av natrium (Na) og klorid (Cl). Det er særlig natriumet i salt som har dokumentert negativ helseeffekt.
  • 1 gram salt inneholder 0,4 gram natrium. 1 gram natrium tilsvarer 2,5 gram salt.
  • Èn teskje rommer cirka 5 gram salt.
  • Alle typer salt inneholder mye natrium – noen mer enn andre – og kan derfor ikke kalles sunne.

Et høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Dette gjelder både kvinner og menn – unge som gamle.

Inntak av salt, saltede og saltkonserverte matvarer øker også risikoen for kreft i magesekken. Spiser du mye bearbeidet kjøtt, øker du risikoen for kreft i tykk- og endetarm.

Hva kan skje i kroppen ved høyt blodtrykk?

Over 30 prosent av befolkningen i Norge har høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer er den vanligste dødsårsaken i Norge.

Det er blodtrykket som driver blodet gjennom kroppen, og hvis trykket er for høyt over tid, kan det skade blodårene (karskade). Dette kan bidra til sykdommer som hjerteinfarkt, hjerneslag, øyeforandringer og nyreskade.

Hvor mye salt er for mye?

Gjennomsnittsnordmannen spiser i dag 10 gram salt daglig. Det anbefales å halvere det.

Det er ikke kun personer med høyt blodtrykk som kan få en helsegevinst av å spise mindre salt.

Det er individuelle forskjeller i hvor mye salt vi får i oss, og årsaker til høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer er mange og sammensatte. Å begrense saltinntaket er ett av mange grep som kan redusere risikoen.

Kan man få i seg for lite salt?

Det er svært små sjanser for at friske personer med et normalt kosthold får i seg for lite salt. Problemet er at vi får i oss for mye.

Det er særlig natriumet i salt som har dokumentert negativ helseeffekt.

Kroppen har behov for noe salt, ca. 1,5 gram (0,6 gram natrium) om dagen for at kroppen skal fungere optimalt.

Svetting som følge av langvarig fysisk aktivitet og høy temperatur, samt diaré, kan imidlertid føre til ekstra tap av natrium og dermed gi kortvarig behov for mer salt enn dette.

Barn og salt

For barn fra 2 til 10 års alder bør saltinntaket begrenses til 3-4 gram per dag. For barn under 2 år bør saltinntaket være enda lavere.

Inntak av salt kan påvirke blodtrykket både i barndommen og senere i livet. I barnets første leveår bør en ikke salte babyens mat eller gi mat med mye salt.  Selv om du oppfatter maten som smakløst, er den ikke nødvendigvis smakløs for barnet. 

Etter hvert som barnet blir eldre, er det lurt å fortsette å begrense mengden av salt i maten, ikke minst for å unngå at de venner seg til et kosthold med et høyt saltinnhold.

En global dugnad for å få ned saltet

Høyt saltinntak er en av de største risikoene for dårlig folkehelse. Saltreduksjon er derfor høyt oppe på dagsorden i Verdens helseorganisasjon (WHO). 

I WHO sin strategi for reduksjon av ikke smittsomme sykdommer (NCD) -  sykdommer som er relatert til livsstil, er målet å få ned saltinntaket blant verdens befolkning med 30 prosent innen 2020. Norge har stilt seg bak dette i sin NCD-strategi.