Drikkevannskvaliteten har blitt litt bedre

Drikkevannskvaliteten ved norske vannverk er blitt noe bedre, men mange vannverk rapporterer alt for dårlig inn til det sentrale registeret. Særlig gjelder dette lukt og smak. Dette kommer fram i Folkehelseinstituttets rapport om vannkvaliteten fra norske vannverk for perioden 2008-2010. Analysen er gjort for fem utvalgte parametere: Bakteriene E. coli og intestinale enterokokker, pH (surhetsgrad), turbiditet (uklarhet) og farge.

Vannflaske og vannglass

Drikkevann Foto: iStockphoto

I den undersøkte perioden har det funnet sted en jevn forbedring for farge og enda bedre for pH. Resultater for E. coli, intestinale enterokokker og turbiditet er relativt stabile. Analyse av lukt og smak er ikke pålitelig nok per i dag fordi for få vannverk har rapportert inn dette. Derfor er analysen basert på bare fem parametere.

Analyse:

  • Siden E. coli bakterier alltid er en del av vår tarmflora vil et funn av E. coli i en vannprøve være en sikker indikator på at vannet er blitt påvirket av avføring fra dyr eller mennesker. Avføring kan inneholde sykdomsframkallende bakterier og ved funn av E.coli kan det derfor være risiko for at det finnes sykdomsfremkallende tarmmikrober i vannet.
  • Andelen personer som mottar vann med tilfredsstillende E. coli - resultater har forbedret seg noe fra 2008 til 2010.
  • Det er flest små vannverk som har påvist resultatene for E. coli. Gjennomsnittsstørrelsen for vannverk med utilfredsstillende resultater var 431 personer i 2008 og 528 personer i 2010.
  • Intestinale enterokokker er også en bakterie for bedømming av hygienisk kvalitet. Resultatene for denne kategorien er noe bedre i 2010 enn i 2008.
  • Turbiditet er et mål på uklarhet i vannet forårsaket av finpartikulært materiale. Disse partiklene kan redusere desinfeksjonseffektiviteten både ved klorering og UV-bestråling, og de kan derfor ha indirekte helsemessig betydning.
  • Årsaken til turbiditet i norske vannkilder kan være sterk algevekst, breslam, utfelte jern- og manganhydroksider og erosjonsprodukter. Den kan indikere slamdannelse i varmtvannstanker og rør.
  • Det har skjedd liten endring i resultater for turbiditet fra 2008 til 2010
  • pH (surhetsgrad): Norsk vann er fra naturens side surt og kalkfattig og dermed tærer det på de fleste materialer som brukes ved distribusjon av drikkevann.
  • Andelen personer som mottar vann med tilfredsstillende pH har økt i 2010 med 21,3 % og andel personer i kategorien utilfredsstillende pH, har gått ned med ca. 20 % i 2010. Da det nye behandlingsanlegget i Oslo ble satt i drift i 2008, skjedde det en klar forbedring.
  • Fargen skyldes organiske stoffer i vannet. I overflatevannkildene kan humusinnholdet være høyt, og vannet har en synlig gulbrun farge. Dette varierer med årstider. Humusinnhold i vannet reduserer kvaliteten på råvannet og påvirker en rekke forhold som angår driften av et vannbehandlingsanlegg.
  • Humus i drikkevann reduserer virkningsgraden av de ulike prosessene som brukes til desinfeksjon. Vann med for høy farge må gjennom prosesser som reduserer disse parameterne, før vannet desinfiseres.
  • Andelen personer som mottar vann med utilfredsstillende farge er gått ned, men fortsatt mottar over 700 000 personer vann med for høy farge. Dette tallet ble ikke redusert da det nye vannbehandlingsanlegget i Oslo ble tatt i bruk i 2008, på grunn av visse innkjøringsproblemer. Det er ventet en klar forbedring neste år.

Små vannverk mer usikre

Små vannverk er underrepresentert i innsamlingen 2010. Tidligere vannrapporter har understreket at disse vannverkene gjennomgående er dårligere enn de store vannverkene, og at de bruker mindre ressurser til drift. Det er viktig å ta hensyn til at det mangler data fra en rekke små vannverk når man vurderer vannkvalitet 2010 fordi dette kan gi et skjevt bilde av status i drikkevannkvalitet

Les hele saken hos Folkehelseinstituttet - Drikkevannskvalitet ved norske vannverk 2008-2010