Bakgrunn for advarsel mot å spise fisk og drikke vann fra ferskvann nær flyplasser

Fluorholdige stoffer (PFAS) fra brannslukkingsskum lekker ut og forurenser miljøet rundt flyplassene. Vann og fisk nær flyplassene kan derfor være mer forurenset med PFAS enn vann og fisk fra andre områder. PFAS er ikke akutt helsefarlig, men kan over tid øke risikoen for skadelige effekter på immunsystemet.

Per- og polyfluoralkylstoffer (PFAS)

PFAS er et samlenavn for en gruppe med over 7000 syntetiske stoffer.

PFAS har vann-, flekk- og fettavvisende egenskaper. På grunn av disse egenskapene er PFAS for eksempel brukt i stekepanner, tekstiler, brannslukkingsskum, kosmetikk, matkontaktmaterialer og maling.

Mange PFASer brytes svært langsomt ned i naturen, hoper seg opp i kroppene våre, og kan være helseskadelige.

Vi får i oss mest PFAS gjennom det vi spiser og drikker.

Fisk, egg og frukt er de matvarene som bidrar mest.

Mattilsynet advarer derfor mot å spise fisk og drikke vann fra ferskvann og vassdrag nær flyplasser.

Oppdatert kunnskap om hvor mye PFAS vi tåler

Det europeiske mattrygghetsorganet EFSA publiserte i september 2020 en risikovurdering av PFAS i mat. EFSA har beregnet hvor mye vi tåler (tålegrense) av fire PFASer (PFOA, PFNA, PFHxS og PFOS) samlet. Tålegrensen er den mengden man kan få i seg ukentlig gjennom hele livet uten å risikere helseskader. Tålegrense er altså ikke det samme som en grenseverdi i mat.

EFSA setter tålegrensen til 4,4 nanogram /kg (ng/kg) kroppsvekt per uke for summen av de fire PFASene. Denne tålegrensen er langt lavere enn tidligere og er satt fordi vi tåler mindre PFAS enn antatt. For mye PFAS over tid kan blant annet svekke vaksineresponser og beskyttelsen mot infeksjoner.

Hvorfor kan fisk og vann nær flyplasser utgjøre en helserisiko?

PFAS ble tidligere brukt i brannslukkingsskum ved flyplasser. Dette har ført til at PFAS-forurensning i grunnen rundt brannøvingsfeltene lekker ut i vann og vassdrag rundt mange flyplasser. Der kan stoffene samle seg opp i næringskjeden, og gjøre at det blir høye nivåer i fisk. Mattilsynet og Miljødirektoratet ba derfor Folkehelseinstituttet (FHI) om å beregne hvor mye PFAS fisk kan inneholde før vi overskrider den nye tålegrensen. Beregningene tar hensyn til at vi får i oss PFAS fra flere kilder og annen mat. 

FHIs beregninger viser at barn allerede får i seg så mye PFAS fra et vanlig kosthold, at de ikke bør spise ferskvannsfisk fra områder som kan være forurenset med PFAS.  For voksne kvinner og menn med et gjennomsnittlig fiskeinntak (2-3 fiskemåltider i uken) bør ikke fisken inneholde mer PFAS enn henholdsvis 0,23 og 0,27 ng/g. Prøver Avinor har tatt viser at nivåene i ferskvannsfisk fra vann nær flyplasser ofte ligger over disse nivåene for de fire PFASene samlet. Det betyr at Mattilsynet også fraråder voksne å spise fisk fra ferskvann nær flyplasser. 

Mattilsynet advarer også mot å drikke vann fra innsjøer, vassdrag og grunnvann i nærheten av flyplasser siden det kan være forurenset med PFAS. I slike områder er det særlig viktig å ikke bruke ubehandlet vann rett fra naturen som vannkilde til fritidsboliger eller husholdninger.

Drikkevann fra vannverk har krav til behandling og kontroll, og vannet skal derfor være trygt å drikke.

Hva er nær flyplass?

Det er ingen eksakt grense for hva som er «nær» en flyplass. Det avhenger blant annet av terrenget, størrelse på vassdraget og avrenning fra flyplassen. PFAS spres med grunnvann og overflatevann fra brannøvingsfeltet til vassdrag. Lenger ned i vassdraget vil avrenningen fra flyplassen bli fortynnet av annet vann og konsentrasjonene i fisk og vann vil være lavere.

Ingen grenseverdi for PFAS i mat eller drikkevann

Det er ingen grenseverdier for PFAS i mat, men EU vurderer å innføre det i sitt regelverk. Mattilsynet deltar i dette arbeidet. For drikkevann vil det bli innført grenseverdi i drikkevannsdirektivet i EU. Mattilsynet har startet arbeidet med å inkludere grenseverdien i det norske regelverket.

 

Mer informasjon: