Trygt å spise kveite under 100 kilo

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) har på oppdrag fra Mattilsynet undersøkt atlantisk kveite fra hele utbredelsesområdet i Skagerak til Barentshavet. De fleste kveitene er tatt i havområdet fra Nord-Trøndelag og langs kysten til Nordkapp der det meste fisket etter kveite foregår.

Undersøkelsene viser at innholdet av miljøgiftene øker med størrelsen. Kveiter under to meter (ca. 100 kilo) hadde stort sett gode resultater for både tungmetaller og organiske miljøgifter. De er trygge å spise.

Advarer mot kveiter over to meter

Kveiter over to meter (ca. 100 kilo) har et høyt innhold av miljøgifter, også over grenseverdiene for en eller flere uønskede stoffer. Særlig gjelder dette de organiske miljøgifter. De bør derfor ikke spises, og Mattilsynet advarer derfor mot å spise dem.

Slike store kveiter må slippes ut i sjøen igjen. Om kveiten er tydelig skadet, må den avlives før den slippes ut.

Fiske etter kveite er delvis fredet. Det er forbudt å fiske etter kveite sør for 62° N og med andre redskap enn krok nord for 62° N fra 20. desember til 31. mars.

Profesjonelle fiskere fisker ikke kveiter over to meter. Får de slik stor kveite i fangsten slipper de den ut igjen.

Hvorfor store kveiter inneholder mye miljøgifter

Jo høyere en art er i næringskjeden og jo høyere alder den oppnår, desto mer miljøgifter hoper seg opp i arten. Atlantisk kveite er høyt opp i næringskjeden og kan bli opptil 60 år og vokse seg til over 200 kilo.

Flere undersøkelser viser at stor, gammel kveite har høye nivåer av dioksiner og PCB. Det er fordi den i løpet av et langt liv rekker å samle opp betydelige mengder miljøgifter gjennom det den spiser.

Dioksin og PCB er fettløselige stoffer. På kveiten vil de mest fettrike delene nær finnene ha det høyeste innholdet.