Fakta og bakgrunn:

Undersøkelser av Byfjorden i Bergen

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) analyserte på oppdrag fra Mattilsynet filet- og leverprøver fra torsk, filet fra brosme, filet fra lange, filet fra ål, brunmat fra taskekrabbe og hel innmat fra samleprøver av blåskjell for metaller og organiske miljøgifter. Artene ble valgt fordi de er spesielt utsatt for oppkonsentrering av visse typer miljøgifter samtidig som de representerer ulike typer sjømat.

Artene ble analysert for følgende fremmedstoffer:

  • Tungmetaller: arsen, kvikksølv, bly og kadmium.
  • Organiske miljøgifter: PCB7, dioksiner og dioksinlignende PCB og polyaromatiske hydrokarboner (PAH).
  • Torskefilet ble kun analysert for metaller, ellers ble de øvrige prøvene analysert for alle de ulike forbindelsene.

Advarer mot visse typer sjømat fra Byfjorden

På bakgrunn av flere undersøkelser i Byfjorden er det etablert følgende kostholdsråd:

  • Ikke spis fisk og sjømat fanget i området rundt Haakonsvern innenfor linjen Bogøya – Knappen.
  • Ikke spis ål, brunmat i krabbe og dypvannsfisk som brosme og lange fisket i området avgrenset av Askøybroen i vest og linjen mellom Bakarvågneset (Askøy) og Helleneset i nord. 
  • Gravide og ammende bør heller ikke spise torsk fisket i Grimstadfjorden inkludert  Nordåsvannet, avgrenset i vest av en linje ytterst i Grimstadfjorden mellom Grimstadneset og Skareneset og heller ikke sps torsk fisket i  byfjorden, avgrenset av Askøybroen i vest og linjen mellom Straumsnes (Askøy) og Tertnes i nord. 

Les mer i advarselen Unngå fisk og skalldyr fra visse havner, fjorder og innsjøer som gir en oversikt over forholdene flere steder i landet.

Miljøgifter og helseskader

Inntak av organiske miljøgifter som dioksin, dioksinlignende PCB og PAH over tid, kan føre til nedsatt immunforsvar, forstyrre hormonutskillelse, virke uheldig på nervesystemet og føre til utvikling av kreft. Organiske miljøgifter oppkonsentrerer seg i tilknytning til fett, og finnes derfor i fet fisk og lever.

I sjømat finnes kvikksølv i form av metylkvikksølv i tilknytning til protein, f eks i fiskemuskel. Slikt kvikksølv kan føre til skader på nervesystem, og spesielt foster og små barn er utsatt. Kvikksølv overføres fra mor til foster under svangerskapet, og skilles dessuten ut i morsmelk. Derfor må gravide og ammende være ekstra forsiktige.

Torskefilet

Analysene av torskefilet viste en gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrasjon nær 0,3 mg/kg våtvekt. Grenseverdien som ofte anvendes når det gis kostholdsråd overfor gravide og ammende er 0,2 mg/kg (VKM, 2006). EUs øvre grenseverdi for omsetning er 0,5 mg/kg.

Mattilsynet fraråder gravide og ammende å spise torskefilet og annen mager fisk fanget i området mellom Askøybroen i vest og linjen mellom Bakarvågneset (Askøy) og Helleneset i nord.

Filet av dypvannsfisk

Dypvannsfisk som brosme og lange lever lenge. De ernærer seg høyt oppe i næringskjeden, og derfor oppkonsentreres miljøgifter seg i disse artene.

Analysene av filet av brosme og lange viste gjennomsnittlige konsentrasjoner av kvikksølv på henholdsvis 0,79 og 0,67 mg/kg våtvekt, som er over EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt. Nivå av kvikksølv i brosme og lange over EUs øvre grenseverdi innebærer omsetningsforbud.

Ål

Analysene viste gjennomsnittlig innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i ål på 22 pg TEQ/g våtvekt, som er over EUs øvre grenseverdi på 12 pg TEQ/g.

Krabbe

Brunmat i krabbe kan akkumulere tungmetaller og organiske miljøgifter.

Analysene viste generelt ikke spesielt høye nivåer av tungmetaller i krabbe, men noe høye verdier av kadmium med et gjennomsnitt på 2,5 mg kadmium/kg våtvekt. Brunmat i krabbe er en matvare som spises relativt sjelden og har derfor ingen grenseverdi. Til sammenlikning er øvre grenseverdi for kadmium i det hvit kjøttet i krepsdyr (klokjøtt i krabber) på 0,5 mg kadmium/kg våtvekt.

Krabbeanalysene viste videre et gjennomsnittlig innhold av sum dioksiner og dioksinliknende PCB på 32 pg TEQ/g. Selv om brunmat i krabbe er unntatt fra grenseverdier for dioksiner og dioksinlignende PCB, er konsentrasjonene så høye i forhold til øvre grenseverdi på annen sjømat at Mattilsynet mener det er riktig med kostholdsråd for brunmat i krabbe fanget i området mellom Askøybroen i vest og linjen mellom Bakarvågneset (Askøy) og Helleneset i nord.

Les asvarselen Barn, gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat

Blåskjell

Tidligere analyser av prøver fra Bergensområdet har vist høye nivåer av bly i blåskjell. Høyeste enkeltnivå av bly i blåskjell var 0,91 mg/kg våtvekt, som er godt under EUs øvre grenseverdi på 1,5 mg/kg våtvekt. Her har det vært en positiv utvikling over de siste 15 år. På bakgrunn av analysene er det ikke grunnlag for å innføre kostholdsråd på blåskjell fra disse områdene.

NIFES’ undersøkelse var avgrenset til de indre sjøområder mot Bergen sentrum. Det arbeides med oppfølginger i et større område rundt Bergen.