Hva spiser fjørfe?

Verpehøner, slaktekylling, slaktekalkun, and og gjess – samt foreldredyrene til alle disse kategoriene – kalles fjørfe, og fjørfeproduksjon er produksjon av egg og kjøtt fra fjørfe. Selv om disse dyrene ser nokså like ut, krever de forskjellig fôr. Hva slags fôr som trengs, avhenger også av hvilket stadium i livsløpet dyret er i.

Du tenker kanskje ikke på fjørfe som høytytende dyr, men tenk på en slaktekylling som vokser fra 40 g som daggammel til 1500 g i løpet av 30 dager! Eller en verpehøne som produserer tilnærmet et egg per dag, noe som tilsvarer hele tre prosent av kroppsvekten til høna. Egget skal inneholde alt som trengs til å produsere et helt nytt individ, og i tillegg gi kyllingen en liten ”nistepakke” som varer i to dager til den klarer å skaffe fôr på egen hånd. Dette tilsier at et egg er et svært komplett næringsmiddel, med optimalt innhold av næringsstoffer i forhold til kyllingens behov.

Fôr til verpehøner er vanligvis et såkalt fullfôr, som består av en blanding av havre, hvete, mais, fiske- og soyamel, samt en del tilsetningsstoffer som dekker bl.a. mineral- og vitaminbehovet til hønene.

Stofflige behov

Som de fleste dyr, regulerer høna fôropptaket etter energiinnholdet i fôret. Det vil si at hønene først slutter å spise når de har fått i seg nok energi. Det er derfor viktig at næringsinnholdet i fôret knyttes til energiinnholdet, slik at de får i seg nok også av proteiner, mineraler og vitaminer. Ei høne i produksjon bruker omtrent 2/3 av tilført energi til vedlikehold. Men dette forholdet varierer med de forskjellige driftssystemene; frittgående høner trenger for eksempel mye mer energi enn høner i bur fordi de er mye mer i bevegelse.

Aminosyrebehovet til høna må dekkes gjennom fôret, på samme måte som hos andre enmagede dyr. Noe som er litt spesielt med fjørfe er et relativt stort behov for metionin og cystin. Dette er aminosyrer som er trengs for å danne fjær.

Mineraler

Høner har stort behovet for kalsium til eggeskall. Til sammen går omtrent 2-2,5 g kalsium inn i hvert egg. Derfor bør fôr til verpehøner inneholde minst 3,5 prosent kalsium (det vanlige er 3,7 til 4 prosent). Før høna begynner å verpe inneholder fôret bare omtrent 1 prosent kalsium. Fosfor er også viktig i denne sammenhengen. Mengden fosfor i fôret må justeres i forhold til kalsium: For lite fosfor gir lavere eggproduksjon og dårlig beinstyrke, mens for mye kan hemme opptaket av kalsium, som i sin tur gir svakere eggeskall og dårlig beinstyrke. Andre viktige mineraler er natrium, klor og kalium.

Vitaminer

Fjørfefôr må også tilsettes vitaminer. Vitamin D er særlig viktig for opptak av kalsium, men også vitaminer A, E og K er viktige. I tillegg må de fleste vannløselige vitaminer tilsettes fôret til verpehøner. Ofte tilsettes det ekstra mye vitaminer i fôr til høner som produserer konsumegg.

Andre fôrtilsetninger

Tilsetningsstoffer i fôret  til verpehøner - annet enn mineraler og vitaminer - inkluderer enzymer, fargestoffer, og antioksidanter. Enzymet fytase er viktig for å frigjøre fosfor som er bundet til fytinsyret i fôret. Små mengder fargestoffer (karotenoider) kan tilsettes hvis fôret har et lavt innhold av råvarer med naturlig høyt fargestoffinnhold. Det er disse fargestoffene som gjør eggeplommen gul. Antioksidanter (som ethoxyquin, butylhydroksytoluen og butylhydroksyanisol) blir også tilsatt for å hindre at fôret harskner under lagring.

Kvalitetskrav til fôr

Alle fôrmidler må tilfredsstille kvalitetskrav. Virksomheter som produserer fôr til fjørfe må følge de norske IK-mat reglene og blir kontrollert og godkjent av Mattilsynet.