Melk og melkeprodukter

Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede meieriprodukter. Dersom du velger de magre variantene, får du i deg vitaminer og mineraler - samtidig som du reduserer inntaket av de ugunstige fettypene.

Meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør, bør begrenses.

Melk og melkeprodukter er de største kildene til mettet fett og transfett i kostholdet, og de bidrar med lite flerumettet fett. Fettet i melk og ost inneholder om lag 60 prosent mettet fett, 4 prosent  transfett og 2 prosent flerumettet fett.

Det er overbevisende vitenskapelig dokumentasjon for at utskifting av mettede fettsyrer med flerumettede fettsyrer kan redusere risikoen for hjertesykdom, samt at inntak av transfett øker risikoen for hjertesykdom. De aller fleste av oss kan med fordel redusere inntaket av mettet fett og transfett. Av meieriproduktene er ost og melkeprodukter som fløte, rømme og iskrem de største kildene til mettet fett.

Helsedirektoratet anbefaler at forbruket av mager melk økes på bekostning av fetere melketyper, og at de lettere ostevariantene velges fremfor de fete. Innholdet av fett varierer mye mellom de ulike melketypene og produktene. For eksempel inneholder helfet ost cirka 28 gram fett per 100 gram ost, halvfet ost cirka 16 gram og mager ost cirka 9 gram.

"Et daglig inntak" av magre meieriprodukter innebærer tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt. Jod .

Matvaretabellen

Du kan sjekke næringsinnholdet i melk og melkeprodukter i Matvaretabellen

Nøkkelhullet

Melk og melkeprodukter som har Nøkkelhullet , inneholder mindre fett, mettet fett, sukker og salt enn produkter av samme type. Nøkkelhullsmerket ost inneholder for eksempel omtrent en tredel mindre mettet fett enn helfet ost.

Oppbevaring og hygiene

Det er viktig at du oppbevarer og håndterer mat og drikke riktig for å unngå at det blir bedervet. Melk og  melkeprodukter skal oppbevares kjølig. Oppbevart ved romtemperatur kan lett bedervelige produkter utvikle helsefarlige bakterier. Sjekk holdbarhetsdatoen og informasjon om egnet oppbevaring på emballasjen.

Forbruk av melk og melkeprodukter

Det har vært en vridning fra fete til magre melketyper over lang tid. Det samlede forbruket av melk gikk betydelig ned fram til begynnelsen av år 2000, men har siden stabilisert seg og ligger nå på rundt 100 liter per innbygger i året. Forbruket av ost har økt betydelig over lang tid og ligger på rundt 17 kilo per år. Over tid har det vært en vridning mot fete ostetyper. Forbruket av fløte har minsket noe de siste årene. Forbruket av smør har minsket mye over tid, men har vært stabilt det siste året. Forbruket av margarin har minsket over lang tid.

Les mer Helsenorge.no - Meieriprodukter

Les mer om utviklingen i norsk kosthold Helsedirektoratet: Kostholdsundersøkelser